• Kommunene forutsettes å delta aktivt. Hvordan sikres nødvendig ressurstilgang?
• Hva blir kommunenes rolle og hvorfor er ikke denne beskrevet?
• Hvilken innflytelse på de endelige forvaltningsplaner/miljømål vil a)kommunene, b)private interessenter, c)sektormyndighetene ha?
• Hvilken innflytelse har egentlig referansegruppen?
• Forskriften legger opp til en mer kunnskapsbasert vannforvaltning. Hvor skal de nødvendige midlene komme fra?
• Det vil etableres politisk styrte regioner fra 1.1.2010. Hvorfor ikke avvente dette?
• Hvorfor er ikke konsekvensene av 5 og 14 vannregioner utredet? Og hvorfor er ikke et av alternativene foreslått?
• En del virkemidler forvaltes av sentrale myndigheter. Blir det ikke unaturlig at tiltak/tiltakspakker skal utredes og utformes regionalt?
• Vil direktivet endre på behandlingen av grunnvannssaker?

• Hvordan unngå at forskriften virker konkurransevridende for næringslivet i Norge? Er det realistisk at alle land i Europa beveger seg i takt mht måloppfyllelse?
• Hvordan fanges uenighet og konflikter opp i planprosessen? Uenighet i VRU og uenighet som meddeles fra referansegruppa eller fra NGO’er i andre sammenhenger?
• Hvordan sikre like rammebetingelser for næringsvirksomhet i ulike VF?
• Finnes det felles europeiske retningslinjer for å utforme tiltaksprogram og avgjøre om unntak fra målet er berettiget?
• Forvaltningsplanene skal utarbeides, høres og godkjennes i løpet av 3 år. Er ikke dette urealistisk?
• Hva skjer dersom sektormyndighetene og kommunene er motvillig til å utrede tilstrekkelige tiltak for å kunne oppfylle miljømålet?
• Hva skjer hvis fylkesting eller regjering ikke kan godkjenne forvaltningsplanen, skal den returneres til VRM?
• Fylkesplaner og fylkesdelplaner har vi lang erfaring med i kommunene. Er det noen grunn til å tro at vannregionplanene blir tatt mer alvorlig enn tildligere fylkesplaner?
• Hva er egentlig den juridiske statusen for disse planene?
• Hvorfor ikke lage egne planer, uavhengig av PBL, slik som svenskene vil gjøre?
• Her kommer miljømålene ”seilende på en fjøl” fra Brussel. SFT har jo tidligere bedt kommunene om å velge egne miljømål. Hvordan henger dette sammen?
• Miljømålene er knyttet til økologisk og kjemisk kvalitet. Hva med egnethet for forskjellig bruk? Det er jo det folk er opptatt av. Det har jo dessuten vært det som SFT har bedt kommunene å legge til grunn for å velge miljømål tidligere .

• Det er urettferdig at noen områder gjennomfører tiltak tidligere enn andre.
• Hvorfor skal vi gjøre noe før direktivet krever det, spesielt når alle tiltak som koster noe særlig kan utsettes?
• I noen områder er man allerede ferdig med tiltaksplanleggingen. Må denne gjøres på nytt? Må tiltaksgjennomføringen utsettes?
• Er absolutt alle vannforekomster i hele Norge omfattet i karakteriseringen?

• Vil direktivet utløse en rekke nye miljøkrav? Et EU-direktiv skal vel ikke endre norsk politikk?
• Dette EU-direktivet vil nødvendigvis føre til at miljøkravene skjerpes kraftig?
• Hvordan ventes forskriften å påvirke sektormyndighetenes virkemiddelbruk?
• Hvordan vil forskriften og forvaltningsplanene påvirke ny virksomhet?
• Hvordan vil sektormyndighetene mer konkret følge opp det godkjente handlingsprogrammet?
• Vil grunnvannsforekomster på elvesletter som ikke er i bruk bli båndlagt?
• Vil det innføres ytterligere føre var restriksjoner på gjødsling/pesticider?
• Konsekvensene av forskriften er dårlig belyst. Vil det komme en større konsekvensutredning ? 

Annet

• Er det behov for nye lovhjemler?
• Forskriften er komplisert. Når kommer opplæringen av kommuner og andre lokale interessenter?
• Omfatter forskriften alle påvirkninger, hvis ikke – hvilke omfattes ikke og hvorfor?
• Hvordan er vannmiljøets tilstand i Norge? Hvilke påvirkninger bidrar til at VF i Norge ikke har god status og hvilke påvirkninger er de viktigste?
• Direktivet går langt i å signalisere vannprising. Er dette aktuelt i Norge? Hvis nei – hvorfor ikke?