Om forvaltningsplanen:
Forvaltningsplanen for Glomma/Indre
Oslofjord er en sammenstilling av kunnskap
om vannet i regionen og en analyse av hva
som må gjøres for å nå miljømålene om god
vanntilstand. Prosessen med utarbeidelse av
planen, og planen i seg selv, forventes å
være det viktigste verktøyet for
informasjon og kommunikasjon mellom
myndighetene og alle dem som på en eller
annen måte berøres av vannrelaterte
spørsmål i regionen.
Forvaltningsplanen skal revideres hvert
sjette år og blir en rullerende
rapportering av utviklingen i
vanntilstanden i regionen. I planen skal
man få en oversikt over hvordan det står
til med vannforekomstene våre. Planen skal
presentere helheten og blant annet
redegjøre for vannforekomstenes tilstand og
mål, belastning og påvirkning og
gjennomførte og planlagte tiltak. Den skal
også redegjøre for hvilke sektorer som har
ansvar for å gjennomføre tiltakene og peke
på eventuelle manglende virkemidler.
Om tiltaksprogrammet:
Hensikten med tiltaksprogrammet er å
beskrive hvordan de miljømålene som er
fastsatt for vannforekomstene kan nås innen
utgangen av 2015, eller ved et senere
tidspunkt hvis det er satt utsatt frist.
Miljømålene fastsettes samtidig med
tiltaksprogrammet.
Tiltaksprogrammet omfatter vannforekomster
som har risiko for å ikke nå miljømålene i
2015 i de åtte utvalgte vannområdene i
vannregionen.
Tiltaksprogrammet inneholder en tematisk
oversikt over miljøproblemer og mulige
tiltak for å løse dem. Det fremgår også
hvem som har myndighet og ansvar for å
gjøre de nødvendige vedtak eller handlinger
som er nødvendige.
Tiltaksprogrammet er basert på lokalt
utviklede tiltaksanalyser. Det lister opp
prioriterte tiltak i de ulike vannområdene
og prøver å beskrive kostnader knyttet til
tiltakene.
Et sammendrag av tiltaksprogrammet inngår i
forvaltningsplanen, mens hele
tiltaksdokumentet vil ha status som vedlegg
til forvaltningsplanen.
Utarbeidelse av
dokumentene
Dette er første gangen denne typen planer
er laget i Norge, og det er lagt ned et
betydelig arbeid ikke minst i de aktuelle
vannområdene. Dessverre har begrenset
veiledningsmateriell og
klassifiseringssystemer, svært stramme
tidsfrister gjort at de foreliggende
dokumentene ikke er så gjennomarbeidet som
man kunne ønske seg. De ulike vannområdene
har ulike forutsetninger for arbeidet, både
med hensyn til ressurser og tilgjengelig
bakgrunnsmateriale. Dette gjør at
vurderingene og analysene som er gjort vil
ha varierende grad av detaljering.
Grunnlaget for kostnadsberegninger er i
mange tilfeller mangelfulle, og
vannområdene har ulike forutsetninger for å
gjøre slike beregninger. De ulike
vannområdenes vurdering av kostnader kan
derfor ikke uten videre sammenlignes.
De stramme tidsfristene har også til en
viss grad gått ut over
medvirkningsprosessene. Dette gjelder i
noen av vannområdene og ikke minst overfor
interessegrupper.
Som det framkommer av høringsdokumentene er
det behov for suppleringer før de skal
vedtas. Dette arbeidet vil pågå fortløpende
under høringsperioden.
Vannregionmyndigheten er av den oppfatning
at de elementene som er mest relevante for
høringsinnspill er på plass i dokumentene
som sendes ut nå. Suppleringene vil i stor
grad dreie seg om faktaopplysninger og
bakgrunnsmateriale.
Høringsprosessen
Vannforvaltningsforskriften slår fast at
dokumentene skal sendes på bred høring og
at høringsperioden skal være 6 måneder.
Aktuelle høringsparter er kommuner,
fylkeskommuner, regionale statlige
sektormyndigheter, medlemmer i
referansegruppa og alle andre berørte eller
interesserte grupper eller enkeltpersoner.
Kortere høringsperiode
Vannregionmyndigheten har vært i kontakt
med de aktuelle fylkeskommunene for å
diskutere en best mulig utnyttelse av
høringsperioden i forhold til den videre
behandlingen av dokumentene. Det har blitt
funnet hensiktsmessig at fylkeskommunene
ikke benytter seg av hele høringsperioden,
men kommer med sine uttalelser i løpet av
de første ca. tre månedene.
Vannregionmyndigheten henstiller til de
regionale sektormyndighetene å gjøre det
samme. På den måten vil eventuelle
konflikter avdekkes på et tidlig tidspunkt
slik at de kan behandles og avklaringer
gjøres i god tid før planene skal vedtas.
Høringskonferanse
Vannregionmyndigheten vil vurdere å
arrangere høringskonferanse(r) i løpet av
høringsperioden. Det mest aktuelle
tidspunktet vil være på våren etter at
fylkeskommunene og sektormyndighetene har
kommet med sine uttalelser.
Innhold i
høringsuttalelsene
Høringspartene står fritt til å komme med
innspill til alt som står i
forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet,
men Vannregionmyndigheten ønsker spesielt
innspill til de delene som omfatter tiltak
og virkemidler. Mener høringspartene at de
skisserte tiltakene er tilstrekkelige for å
nå målene, eller går de for langt i forhold
til bruker- og eierinteresser? Er det
tiltak som mangler, er virkemidlene gode
nok? Som tidligere nevnt har planen blitt
til under tidspress, så det er ikke
usannsynlig at noen av tabellene kunne vært
mer utfyllende både med hensyn til tiltak,
virkemidler og ansvarlige. Slike ting
ønsker vi å bli gjort oppmerksomme på,
helst med konkrete forslag til endringer,
suppleringer eller korrigeringer.
Vedtak av
forvaltningsplanen
Etter at høringsfristen er omme, vil
Vannregionmyndigheten i samarbeid med
Vannregionutvalget vurdere uttalelsene og
gjøre eventuelle endringer i
forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet.
De reviderte dokumentene oversendes de
berørte fylkeskommunene senest 1.
september.
Forvaltningsplanen skal vedtas som
fylkesdelplan av fylkestingene, og
oversendes til Regjeringen for godkjenning.
Godkjenningen skal skje innen utgangen av
2009 og planen blir gjeldende fra 2010.
Henvendelser vedrørende høringen kan rettes
til Håvard Hornnæs
(
hho@fmos.no)
eller Helene Gabestad
(
hga@fmos.no)
hos Vannregionmyndigheten.