Femund-/Trysilvassdraget er et norsk/svensk grensevassdrag
som har sine kilder i grensetraktene mellom Hedmark og
Sør-Trøndelag. Femunden (663 moh.) ligger sentralt i feltet og er Norges
største uregulerte innsjø (204 km2) og den eneste større innsjø i
Sør-Norge hvor nedbørfeltet bare i liten grad er påvirket av tekniske
inngrep. Røa-Grøtåa er de mest kjente tilløpene til Femunden, der de i
Femundsmarka nasjonalpark og landskapsvernområde danner mange små og
store vann. Tufsingas utløp i Femunden i vest danner et delta med myrer
og tjern og hvor elva går i store meandere. Foruten at deltatypen er
sjelden, er hele landskapet interessant med sitt spesielle plante- og
dyreliv.
Fra Femundens sørvestre ende renner den strie og storsteinete Gløta
ca.
2 km ned til Isteren. Innsjøen har store, grunne partier. I sørenden dannes
Isterfossen som er mektigere enn fallhøyden skulle tilsi, og kjent for sitt
gode fiske. Fra de to små vannene Galten og Galthåen med rikt fugleliv,
renner Trysilelva de 12 milene ned gjennom Trysils skogkledde landskap.
Elva veksler med stryk og fosser og stilleflytende partier. På grensen
mellom Engerdal og Trysil utvider elva seg og danner den grunne innsjøen
Sennsjøen mellom bratte, skogkledde dalsider.
Nær grensen til Sverige er det på norsk side bygd to elvekraftverk:
Sagnfossen og Lutufallet, som nytter vannet før det renner inn i Sverige og
ender i Väneren ved Karlstad. Vassdraget har sitt endelige utløp via
Gøtaelv i Gøteborg.
Femund-/Trysilvassdragets betydning for friluftsliv og rekreasjon er
knyttet til fotturer, jakt og sportsfiske, og kanopadling. Både i Femunden
og Isteren finnes fiskearter som har vandret inn fra øst (harr, sik,
gjedde, lake og abbor) i tillegg til ørret og røye. Sølensjøen er også
kjent for godt fiske. Her har det i tusen år vært drevet garnfiske, og
Fiskevollen er landets største innlandsfiskevær.
Foruten vassdragets naturfaglige forhold og betydning for
friluftsliv, la Stortinget ved vernet i 1973 stor vekt på å bevare et
typeområde med så lite påvirkning av tekniske inngrep at man med rimelighet
kan betrakte det som referanseområde.
Trysilelva har vært et stort og viktig fløtingsvassdrag
hvor tømmer fra norske skoger kunne fraktes på elva til fabrikkene ved
Karlstad. Den siste fløtingssesongen gikk i 1985, og en spesiell æra i
norsk skogbruk tok slutt. En rekke kulturminner vitner om tidligere tiders
bruk. En nå restaurert tømmerrenne i nordenden av Femunden ble bygd på
1700-tallet for å føre tømmer over i Glommavassdraget. Med renna kom også
flere av de østlige fiskeartene, blant annet gjedde, over i
Glommavassdraget.
Femundsmarka nasjonalpark og Femundslia
landskapsvernområde ligger nordøst i feltet. Flere naturreservater
ligger innenfor nedbørfeltet. De fleste av disse, som Tufsingdeltaet,
Bjørnberga og Isteren, Lille Sølensjø, Galtsjøen og Stenmyra
naturreservater er alle knyttet til vassdraget.
Nedbørfeltets areal i Norge er 5227 km2.
Vassdraget er vernet i Verneplan I for vassdrag.
Trysilelva ved Strandvoll. Foto: Jarl Eivind
Løvik
Den søndre del av vannområdet i Hedmark for første planperiode
omfatter innsjøen Store Røgden med tilløpsvassdrag samt Rotnavassdraget.
Naturforholdene i disse grensevassdragene gir opphav til en humøs,
kalkfattig vanntype. Store Røgden og de to innsjøene oppstrøms,
Rotbergsjøen og Fallsjøen, er regulert for kraftproduksjon i kraftverk i
Sverige. De to sistnevnte sjøene har en tidsavgrenset konsesjon som er til
nyprøving nå, mens Store Røgden er gitt varig konsesjon. Det er store
konflikter knyttet til disse reguleringene, blant annet når det gjelder
sommervannstand i sjøene og minstevannføring om vinteren i åene mellom
sjøene. Det er et sterkt folkelig engasjement for å få nyprøvd
konsesjonsvilkårene også i Store Røgden, og dette vil være et sentralt tema
i en forvaltningsplan for dette vassdraget.
(10.07.2007 Oppdatert: 06.03.2009)