Våtmarker er forskjellige naturtyper som utgjør grensesonen mellom land og vann. Vannet er grunt og vi snakker som regel om myrer, sumpområder og deltaområder.

Ramsarkonvensjonen
Den internasjonale våtmarkskonvensjonen, Ramsarkonvensjonen, ble grunnlagt i den iranske byen Ramsar i 1971. Norge ratifiserte konvensjonen i 1974. Opprinnelig konsentrerte Ramsarkonvensjonen seg om å ivareta våtmarkene som leveområde for vannfugler. I dag omfatter konvensjonen både våtmarker som leveområde for flora og fauna, integrert vannressursforvaltning og fattigdomsproblematikk. Per 2010 har vi i Norge 37 (SJEKKES!) våtmarkssystemer med ramsarstatus i Norge. Til sammen er dette nærmere 90 enkeltområder. I tillegg har Norge om lag 600 områder som er vernet som myr- og våtmarksreservater. For å finne mer om hvilke områder som er vernet kan du gå til DN sin Naturbase.

Elvedeltaer
Elvedelta har stor betydning for det biologiske mangfoldet. Elvedeltaer dannes når ei elv legger igjen mer sand, grus og slam enn hav og innsjøer kan føre bort. Over tid bygges det opp landbanker, og elva deler seg i flere armer. Deltaene inneholder ofte truede og spesielle vegetasjoner, og har våtmarker som er svært viktige som raste- og hekkeplasser. Elvedeltaer representerer økosystem som påvirkes både fra land, sjøsiden og fra vassdrag, og de er i særlig grad sårbare for inngrep og endringer. Utbyggingspresset er størst i Sør-Norge. Det finnes nå kun ett helt uberørt større brakkvannsdelta igjen i Sør-Norge, og bare 8 som er tilnærmet uberørt.
I Elvedeltadatabasen  kan du finne ut mer om status for større norske elvedelta.

Beskyttede områder
I forhold til vannforskriften og vanndirektivet vil Ramsarområder og andre vernede områder falle innunder definisjonen på beskyttede områder (vedlegg IV i forskriften). Alle forvaltningsplaner som skal på høring i løpet av 2014 skal inneholde et register over beskyttede områder. Her skal det framgå hvor området ligger (kartfestets) og hvilket vern som er knyttet til området. Dermed sikrer vi at bevaringsmålene for et beskyttet område blir ivaretatt når miljømålene skal settes i den enkelte vannforekomst. Artikkel 4 i Vanndirektivet sier også at når flere miljømål er satt for en vannforekomst, gjelder det strengeste målet.

Biologiske parametre er viktige når vannforekomster skal klassifiseres. Økt fokus på kunnskapsbasert forvaltning av vann, biologiske parametre, vannøkologi og bevaring av biologisk mangfold vil øke fokuset på våre våtmarksområder og styrke forvaltningen av dem.