gå til hovedinnhold
Vis meny
Skjul meny

Europeisk møte om EUs vanndirektiv på Helsfyr

Miljødirektoratet var vertskap for over 70 deltagere på workshop om fysiske endrede vassdrag den 12.-15. oktober, etterfulgt av det 30. møte i arbeidsgruppen for økologisk tilstand under EUs vanndirektiv. Dette var første gang Norge, og Norden, var vertskap for denne europeiske samordningen av miljøkrav og indikatorsystemer mellom landene.

<p>Europeisk møte om EUs vanndirektiv på Helsfyr.</p> Fotograf: Fotograf: Jo Halvard Halleraker

 Europeisk møte om EUs vanndirektiv på Helsfyr. Fotograf: Fotograf: Jo Halvard Halleraker

Mer enn 70 deltagere (se bildet) og representanter fra mer enn 25 land deltok på Helsfyr over fire dager, som ble ledet at Joint Research Center for EU kommisjonen.

Avdelingsdirektør Lindis Nerbø (KLD) som er Norges vanndirektør, snakket om betydningen av dette arbeidet for Norge som den største vannkraftnasjonen i Europa. «På tross av at Norge ikke er med i EU, har vår involvering i CIS-arbeidet allerede satt et fotavtrykk i å få en felles forståelse om sammenhengen mellom påvirkninger og miljøtilstanden i vann- blant annet med erfaringer med forvaltning av våre mange regulerte vassdrag», sa Nerbø

Fysiske endringer i vassdrag

Tom Bujise fra DELTARES i Nederland som ledet det EU-finansierte REFORM-prosjektet, ga smakebiter på nyttige resultater for forvaltningen. De har utviklet forvaltningsverktøy som er relevante både for å restaurere (tilbakeføre) naturlige fysiske prosesser, og avbøte menneskeskapte fysiske endringer.

Tom Bujise fra DELTARES Fotograf: Fotograf: Jo Halvard Halleraker

 «Lær mer av de gode systemene og forvaltningsverktøy mange land allerede har utviklet og tatt i bruk i Europa. Det er bedre å tilpasse noe som fungerer, framfor å utvikle noe dårlig», var rådet fra Tom under oppsummeringen. 

Fjernmåling som forvaltningsverktøy

Havs - och vattenmyndigheten i Sverige har tatt i bruk fjernmålingsdata, GIS og modelleringsteknikker for å bedre kunnskapsgrunnlaget om de fysiske forholdene i sine vassdrag. Fjernmåling benyttes nå for å kartlegge fysiske forhold både i naturlige elver og i elver med menneskeskapte endringer.

Johan Kling, HaVa Fotograf: Fotograf: Jo Halvard Halleraker

 «Sverige bygger nå opp en nasjonal karakteriseringsdatabase som grunnlag for gjennomføringen av EUs vanndirektiv. Et betydelig nybrottsarbeid er ferdigstilt de to siste årene, med relativt begrensede budsjetter og primært av dyktige GIS folk i forvaltning», kunne Johan Kling i HaVa fortelle. Svenskene har dermed fått et nyttig grunnlag for å bedre overvåkingsplaner, naturtyper og inndeling av vassdrag, så vel som databehov og nasjonale analyser av ulike påvirkninger.

De viste også en samlet plan for fysiske miljøforbedringer i jordbrukslandskapet som en case de jobber med nå. Svensk miljøforvaltning jobber målrettet med å øke kompetanse og fokus på fysiske forhold i vassdrag og bruk av fjernmåling, på lignende måte som Frankrike og EPA i USA. Seksjon for vannforvaltning sammen med NVE har pågående samarbeidsprosjekter om å utveksle og videreutvikle erfaringer som Sverige har opparbeidet seg.

Miljøkrav og vannkraft

En av kjerneoppgavene til ECOSTAT (se faktaboks) siden 2013 har vært å harmonisere miljøkrav i vannforekomster påvirket av vanndragsregulering. For de fleste land i Europa er vannmagasiner hovedsakelig til vannkraftformål, men irrigasjon og vannforsyning er også sentralt for mange land. Norge har mer enn halvparten av den regulerbare vannkraften i Europa, og dette arbeidet er sentralt for oss. Miljødirektoratet koordinerer dette arbeidet, som Jo H. Halleraker presenterte for ECOSTAT. Dette innebærer også sammenlignbare avveiinger mellom å sikre et godt nok vannmiljø og samfunnsnytten av regulerbar vannkraft.

 Jo Halvard Halleraker, Miljødirekoratet. Fotograf: Fotograf: Anne Christine Meaas

 «Flere runder med informasjonsutveksling nærmer seg ferdigstillelse. Gruppen er nær en felles forståelse av minstekrav til hvordan økologiske effekter av vassdragsreguleringer best kan og bør avbøtes» formidlet Halleraker. (Foto; Anne C. Meaas)

Harmonisering av miljøtilstand

«Mange land inkludert Norge har gjenstående utviklingsarbeid med interkalibrering av økologiske elementer. For Norges del gjelder dette særlig for ferskvannsfisk, og det blir en avgjørende oppgave å få på plass et omforent system for å fastsette miljøtilstand for fiskebestander», sa Steinar Sandøy som leder arbeidet i Norge

I siste bolk av møtedagene ledet Juan-Pablo Pertierra fra EU kommisjonen (DG ENV) diskusjonen om oppgaver som skal prioriteres i arbeidsprogrammet fram mot 2018. Avslutningsvis framhevet Pertierra at samordning mot andre EU-politikkområder som biodiversitet, naturvern og marine strategier blir sentralt framover.

 Befaring ifm Europeisk møte om EUs vanndirektiv på Helsfyr Fotograf: Fotograf: Anne Christine Meaas

Rundt 20 av de europeiske deltagere fikk se Oslos pågående arbeid med å restaurere gamle vassdrag som tidligere var lagt i rør. (Foto: Anne C. Meaas)

FAKTABOKS:

Arbeidsgruppe ECOSTAT (Økologisk tilstand):

- er en del av den felleseuropeiske gjennomføringsstrategien (CIS) på oppdrag fra vanndirektørene i Europa. Møtedagene startet med en workshop om fysiske forhold i Europas elver, med erfaringsutveksling og FoU-formidling fra EU-prosjektet REFORM.

«Hydromorfologi i elver; fra opprinnelig til modifisert tilstand» var det sentrale temaet i de to dagene. Flere land presenterte velutprøvde biologiske systemer for å knytte økologisk endring til hydrologiske eller andre fysiske endringer, selv om det i mange vassdrag er fortsatt er krevende å skille effekter av forurensing fra fysiske påvirkning.

Arbeidsmøtet til ECOSTAT lander interkalibrerte klassegrenser for sammenlignbare vanntyper i elver, innsjøer og kystvann i Europa. Arbeidet er kommet lengst med eutrofiering, der klorofyllinnhold brukes som måleparameter.

For mer info om arbeidet med EUs vanndirektiv og CIS arbeidet se:
- EU kommisjonens åpne nettsider om Vanndirektivet her
- WFD CIRCA her (der alle presentasjoner fra møtet legges ut - krever innlogging)

 

 

 

Publisert: 30. oktober 2015 Sist oppdatert: 30. oktober 2015