gå til hovedinnhold
Vis meny
Skjul meny

På vei mot en felles forståelse av økologisk potensial

Fra 9. til 11. oktober arrangerte EU-kommisjonens Joint Research Centre det 35. møte i arbeidsgruppen for økologisk tilstand under EUs vanndirektiv. Denne arbeidsgruppen under vanndirektørene koordinerer den europeiske samordningen av miljøkrav og indikatorsystemer mellom landene.

Figur som illustrerer hva vi mener med godt økologisk potensial.

Nærmere 80 deltagere som representerte 30 land som gjennomfører vanndirektivet, og mer enn 10 organisasjoner deltok på halvårsmøtet til arbeidsgruppen Økologisk tilstand (det 35. møte i WG ECOSTAT) som pågikk hos Joint Research Center i Ispra (Italia); 9.-11. oktober 2017. Hovedtema på dette møtet var;

  • Økologisk potensial og supplerende veiledning om Sterkt Modifiserte Vannforekomster (SMVF).
  • Interkalibrerte klassifiseringsmetoder (god økologisk tilstand).
  • Støtteparamterne næringsstoffer og hydromorfologi.
  • WISE-rapportering og relevante forskningsprosjekter

Deltakere fra Norge:

  • Steinar Sandøy (Miljødirektoratet) representerte Norge.
  • Anne Lyche Solheim (NIVA) representerte European Environment Agency (EEA).
  • Jo H. Halleraker (Miljødirektoratet) er som utlånt ekspert og en av flere koordinatorer (co-chairs) i temagruppe Hydromorfologi (ATG HYMO), og presenterte deler av arbeidet på vegne av EU-kommisjonen.

Supplerende CIS veiledning om økologisk potensial

EU-kommisjonens Raimund Mair (DG ENV) ga en oversikt over pågående aktiviteter som er relevante for utpeking av SMVF. En rekke undergrupper har utvekslet forvaltningserfaringer, og jobbet fram rapporter som grunnlag for å klargjøre mer om hva som forventes av tiltak og undersøkelser for å fastsette godt økologisk potensial (GØP).

Statusoppdateringer om følgende tema, som koordineres av arbeidsgruppe hydromorfologi (ATG HYMO) er nå tilgjengelig:

  • Vassdragsreguleringer (water storage)
  • Drenering (agriculture and drainage)
  • Flomvern (flood protection)
  • Transport på elver (inland navigation)
  • Fysiske endringer i kyst- og brakkvann (transitional and coastal [TraC] waters)
  • Karakterisering av hydromoforlogiske forhold i elver (River Hymo)
Det jobbes videre med en standardisert måte å sammenligne ivaretagelsen av miljø i type-spesifikke vassdragsreguleringer. Framgangsmåten for interkalibrering av (GØP) blir forskjellig fra de eksakte grenseverdiene og juridisk bindende interkalibreringen av biologiske kvalitetselementer (BKE) for god økologisk tilstand. For vassdragsreguleringer, til f.eks. vannkraftformål, forventes det å komme fram til en felles forståelse av hvilke tiltak som forventes som grunnlag for GØP, og kriterier for når økosystemene er så modifiserte at unntak fra GØP (mindre strenge miljømål) må anvendes.

Basert på de tematiske hymo-rapportene går arbeidet videre med å utvikle utfyllende EU-veiledning til CIS veileder no 4 om SMVF i løpet av 2018. Utkast til konkret innhold i denne utfyllende veiledningen foreligger, og vil bl.a. inneholde relevante tiltaksbibliotek på tvers av vannbruk (eks. vassdragsreguleringer, transport på elver, flomvern m.v). Flere mer temaspesifikke arbeisdsmøter er foreslått, inkludert ett for å klargjøre strategiske spørsmål knyttet til miljøtiltak som går vesentlig ut over bruk (f.eks. vannkraftproduksjon), bl.a. for å øke forståelsen av forvaltningspraksis i landene. Andre tema som må diskuteres og klarlegges er nærmere definisjon av vesentlige og kombinerte påvirkninger, avbøtende tiltak vs. restaurering, europeisk tiltaksbibliotek (tiltakets relevans for påvirkningstype), og hva som er minsteforventninger og juridisk krav for SMVF.

Harmonisering av god praksis for grenseverdier for næringsstoffer

God praksis veileder for å håndtere næringsstoff-nivå i kystvann og vassdrag ble presentert. Dette er ingen interkalibrering med sikte på eksakte grenseverdier som blir juridisk bindende, men en rettleder som beskriver vitenskapelige metoder for å fastsette grenseverdier i samsvar med kravene i vanndirektivet. Rettlederen er en anbefaling til medlemslandene, og kan anses som et første skritt mot internasjonale standarder for næringsstoffer.

WISE-rapportering

På oppdrag for EU-kommisjonen skal European Environment Agency (EEA) oppsummere rapportering fra alle land som gjennomfører Vanndirektivet. Relevant informasjon som rapporteres inn fra de vedtatte vannforvaltningsplanene vil bli tilgjengelige via WISE, i ulike aggregerte nivåer.

Eutrofi og organisk belastning er påvirkningene som i størst grad er klassifisert med BKE. 50-90% av vannforekomstene er nå klassifisert med BKE, der planteplankton og bunndyr er mest brukt. Arbeidsgruppa ECOSTAT vil sette fokus på å evaluere klassifiseringen som er utført i landene (gjennomgang av WISE-rapportering), og bl.a. lage oversikt over metoder og følsomhet for ulike påvirkninger, bruk av BKE og støtteelementer.

Relevante forskningsprosjekter

På dette ECOSTAT-møtet ble det også presentert planer og resultater fra flere forskningsprosjekter/nettverk som anses relevant for temane til ECOSTAT.

  • Managing Aquatic ecosystems and water Resources under multiple stress (MARS), som forsker på hvordan best håndere betyningen av ulike påvirkninger i samme vannforekomter. MARS har avholde et webinar der anbefalinger relevant for revisjon av Vanndirektivet er oppsumert her.
  • SedNet; Policy brief ble i sommer overlevert EU-kommisjonen, med presisering om at effektiv vassdragsforvaltning trenger å inkludere sedimenter. Mer om dette finnes her.
  • EU prosjektet Adaptive Management of Barriers in European Rivers (AMBER), fokuserer på å kartlegge og utbedre vandringsbarriærer i europeiske elver, med bruk av nye smarte metoder som bl.a. miljø-DNA og prioriteringsverktøy. Mer om prosjektet her.

Interkalibrerte klassifiseringsmetoder (god økologisk tilstand)

Vedtak av ytterlige interkalibrerte klassifiseringsmetoder og grenseverdier for biologiske kvalitetselementer skjedde høsten 2017 i Brussel. De medlemslandene som fortsatt mangler interkalibrerte grenseverdier for noen kvalitetselementer har ansvar for å fullføre dette. EU-kommisjonens DG Environment varslet at land som fortsatt mangler relevante metoder innen utgangen av 2018 kan risikere at EU-kommisjonen oppretter sak om mangelfull etterlevelse av vanndirektivets forpliktelser.

Publisert: 23. november 2017 Sist oppdatert: 24. november 2017