gå til hovedinnhold
Vis meny
Skjul meny

Ålens vandring bør bedres også i Norge

I anledning den internasjonale fiskevandringsdagen den 21. april, setter vi søkelyset på den mystiske ålen. Fra å være vanlig er ål i dag truet. Hele Europa deler på en bestand, så derfor er ålen truet over hele Europa. Dammer og vegkryssinger med kulverter (nedgravd tunnel laget for gjennomføring av feks vann) over elver er blant hindringer for ålens vandring i mange vassdrag som trenger tiltak flere steder.

Ål Fotograf: Eva Thorstad, NINA

Bestanden av ål i Europa har blitt sterkt redusert siden 1980. Selv om det er en liten økning i innsig de senere år, vurderes bestanden fortsatt som svak. Ålen er ført opp i både norsk- og internasjonal rødliste over truede arter og ble totalfredet i 2010.  EU har egen åleforordning fra 2007, og alle EU land har utarbeidet egne tiltaksplaner for.  Europeisk ål er også en CITES-art, som begrenser handel og fangst mellom land. EU kom med fredningsforslag på all ål i kystfarvann i 2017.

Påvirkninger og tiltak  

Ål er påvirket av mange ulike faktorer og en av utfordringene er ålens muligheter til å vandre i vassdragene. Kunnskapsgrunnlaget om tekniske løsninger for å bedre oppvandring for ål i vassdrag er generell god. Tiltak for å sikre oppvandring av ål kan være enkle matter eller åleledere forbi hinder, og er basert på langvarig erfaring fra mange land. Ål takler sterk vannstrøm dårlig, og har ikke evne til å hoppe som laksen, men til forskjell fra laksen så kan ålen "klatre" og i tillegg kan den bevege seg over land for å forsere hinder. Allikevel kan stikkrenner under veier være absolutte vandringshinder. Et vandringshinder betyr at det vil være færre åler ovenfor hinderet enn det ville ha vært uten hinderet derfor begrenses antall oppvekstområder for ål i Europa.

Mens barrierer knyttet til veier i hovedsak bare hindrer oppvandring, så kan vannkraftverk både hindre oppvandring og avlive ål under nedvandring. Det er økende fokus internasjonalt på løsninger for å bedre muligheten for ål og andre fiskearter til å vandre opp og forbi kraftverk men også nedvandring. I det svenske FoU programmet "krafttag ål"  ble det jobbet fram og testet ulike tiltak for å bedre ålevandring i regulerte vassdrag.  Resultatene har gitt økt forståelse for ålens økologi i Sverige. Skånsom drift av vannkraftverk, eller fysiske avledere (tilpassede varegrinder ved inntak), er blant tiltak som kan gi god effekt for ålevandring.

Ulike tiltak er også utpøvd i Norge, blant annet i Storelva ved Tvedestrand. Med enkle tiltak, som fluktrute ved dammen, så ble majoriteten av den nedvandrende blankålen ledet utenom kraftverksturbinen. Uten slike tiltak ville minst 80% av ålen ha dødd.

Ål som har passert en turbin. Fotograf: Frode Kroglund

Pilotprosjekt i Agder

I 2018 har Miljødirektoratet gitt Fylkesmannen i Agder i oppdrag å gjennomføre et pilotprosjekt om ål. Agder har vært et av de viktigste områdene for ål i Norge, men de historisk største fangstene. Prosjektet skal sammenstille og gjøre tilgjengelig eksisterende kunnskap om utbredelse av ål i regionen, som grunnlag for videre arbeid med restaurering av opprinnelige ålevassdrag. 

Observasjoner av Europeisk ål 

Observasjoner av Europeisk ål i Norge. Også historiske observasjoner før vandringshindre oppsto inngår i dette kartet. Du finner kartet på Artsdatabankens artskart.

Observasjoner av Europeisk ål i Norge. Fotograf: Artsdatabanken

Relevante lenker:

Publisert: 20. april 2018 Sist oppdatert: 20. april 2018