gå til hovedinnhold
Vis meny
Skjul meny

Ny rapport om gjennomføringen av vanndirektivet i Europa

EU-kommisjonen offentliggjorde den 26. februar 2019 sin femte rapport om gjennomføringen av vanndirektivet, basert på landenes vannforvaltningsplaner for perioden 2016 til 2021. Det er også utarbeidet en norsk sammenstilling av relevante momenter fra de europeiske dokumentene.

I en pressemelding sier EUs miljøkommisær Karmenu Vella at "EUs vann-regelverk er en betydelig suksess, som har reversert en lang nedadgående trend. Men det er ennå mye som gjenstår. Landene må øke sin innsats og sikre at man så snart som mulig leverer den kvaliteten som innbyggerne trenger og naturen krever".

Bakgrunn

EU-kommisjonens nye rapport til Rådet og Parlamentet følger opp rapporten som kom i fjor fra det europeiske miljøbyrået (EEA) om tilstanden i Europas vann, som viste at vannmiljøet i Europa sakte men sikkert forbedres bla. som resultat av bedre avløpsrensing, redusert avrenning fra landbruk, skjerpede krav til industriutslipp og økt restaurering av vassdrag. I tillegg vil det foreligge mer detaljerte grunnlagsrapporter (Commission Staff Working Documents) med europeisk oversikt, vurdering av det enkelte land, og oppsummering av samarbeid i nedbørfelt som krysser landegrenser.  Norge, Hellas, Irland og Litauen hadde ikke fullført rapporteringen i tide til å bli med i denne rapporten fra EU-kommisjonen, men også våre innrapporterte data blir etter hvert tilgjengelig på EEAs nettside.

Rapporten vil inngå i grunnlaget for evalueringen av vanndirektivet og avløpsdirektivet, og være grunnlag for vurderingen av oppfyllelse av EUs syvende miljøprogram og FNs bærekraftsmål. Rapporten omfatter også gjennomføringen av flomdirektivet (som ikke er tatt inn i EØS-avtalen).

Kort oppsummering av hovedpunkter

Innledningsvis tar rapporten utgangspunkt i at vann er uerstattelig for liv, samfunn og økonomi. Forvaltningen av denne livsviktige ressursen krever en virkelig samordnet tilnærming, som tar hensyn til miljømessige, sosiale, økonomiske og helsemessige aspekter. Viktige punkter som fremkommer i rapportens kapittel 4 (om vannforvaltningsplaner) er bla.:

  • Organisering med helhetlig, nedbørfeltbasert forvaltning er nå på plass i alle land, og samordning og medvirkning har økt.
  • Beslutningsgrunnlaget er styrket, og andelen vannforekomster med ukjent tilstand er redusert siden forrige planrunde, selv om det fremdeles er en del mangler ved overvåkingsprogrammene. Beskrivelsen av påvirkninger er også forbedret, og de fleste landene har fått på plass overvåking av de prioriterte miljøgiftene.
  • Det er brukt unntak fra miljømål for om lag halvparten av vannforekomstene i Europa, ofte bedre begrunnet enn i forrige planrunde, men omfanget viser samtidig at det kreves betydelig innsats for å nå miljømålene innen fristene.
  • Mange grunnleggende tiltak (som følger av regelverket) er iverksatt for å redusere påvirkning fra landbruk, men ofte uten en vurdering om det er tilstrekkelig til å fylle gapet. Supplerende, frivillige tiltak blir nødvendig for å nå miljømålene.
  • Mange tiltak er gjennomført for å avbøte eksisterende vassdragsinngrep, bla. bygging av fisketrapper og fjerning av vandringshindre. Det må likevel jobbes videre med å få på plass miljøbasert vannføring og sikre vandringsmuligheter.
  • Det er registrert begrenset fremgang i forvaltningen av beskyttede områder for drikkevann. Forslaget til nytt drikkevannsdirektiv legger opp til styrket kobling med vanndirektivet, basert på prinsippene om føre-var og at forurenser betaler.

EU-kommisjonen oppfordrer landene til å jobbe videre med:

  • å styrke bred og reell medvirkning i arbeidet med vannforvaltningsplaner,
  • å identifisere gapet opp til god tilstand, og iverksette målrettede tiltaksprogrammer for å fylle gapet,
  • å redusere bruken av unntak fra miljømålene og sikre åpenhet om begrunnelsene for bruk av unntak.

Norsk sammenstilling av relevante momenter

Det er utarbeidet en norsk sammenstilling av relevante momenter, med fokus på tema som er relevante for norske forhold og de viktigste påvirkningene på vannmiljøet i Norge. Den norske sammenstillingen er ikke en komplett og fullstendig gjengivelse av EU-kommisjonens dokumenter. Det er derfor EU-kommisjonens dokumenter som må regnes som "fasit".

 

Les mer:

Publisert: 26. februar 2019 Sist oppdatert: 26. februar 2019