gå til hovedinnhold
Vis meny
Skjul meny

Kantvegetasjon i regionale vannforvaltningsplaner og kommunal arealplanlegging

Kantvegetasjonene er en viktig del av vassdragenes økosystem, og må særlig ivaretas gjennom kommunenes arealplanlegging. Miljødirektoratet oppfordrer vannregionene til huske på kantvegetasjonen i arbeidet med revidering og oppdatering av vannforvaltningsplaner.    

Kantvegetasjon - Stovannet Agdenes Fotograf: Lise Sørensen

Langs alle vassdrag vil det naturlig vokse et belte av kantvegetasjon. Denne kantsonen er viktig for livet både langs og i elva, og reduserer erosjon og avrenning av næringsstoffer. Kantvegetasjonen fungerer som grønnkorridor for rekreasjon, og gir flotte opplevelser på turen langs elva eller bekken.

I løpet av 2019 har myndigheter og organisasjoner bidratt til økt fokus på kantvegetasjonen gjennom seminarer, veiledning og aksjoner. Nedenfor oppsummerer vi hovedpunkter om hvorfor kantvegetasjonen er viktig, samt signaler og føringer om at kommunene må ivareta kantvegetasjonen i sin arealplanlegging. I vedlegg gir vi lenke til regelverk, veiledere, presentasjoner og andre ressurser. 

 

Derfor er kantvegetasjonen viktig

Kantvegetasjonen er viktig leveområde som gir mat og skjul for fugl, insekter og planter. Kantvegetasjonen fungerer som korridor for pattedyr som rådyr, rev og grevling, og er viktig for spredning av vekster og insekter. Mange insekter har livsstadier både i vann og på land, og trenger en slik rik kantvegetasjon langs vassdraget for å finne skjul og føde. I tillegg er disse organismene viktig næring for fugl og fisk.

Kantsonen bidrar med tilførsler av næringsstoffer, sedimenter, organisk materiale og død ved som gir varierte levesteder for fisk, bunndyr og akvatiske planter. Trær og greiner som henger utover elva, kaster skygge og sørger for at vannet ikke blir for varmt for fisk og elvemusling, og er skjulested for fisk. Blader som faller i ned i elva, er mat for små bunndyr, som igjen blir mat til fisken – sammen med insekter som mark og døgnfluer. Trær og svære greiner som har veltet ut i elven, skaper variasjon og gir skjul og levesteder til fisken.

Langs strekninger med dyrka mark vil kantvegetasjonen også hindre avrenning av partikler og næringsstoffer. Kantvegetasjonen tar opp næringssalter i vekstsesongen, og fungerer som en buffer som holder tilbake næringssalter fra landbruksarealer til vassdrag. Kantvegetasjonen langs elver og bekker skaper dessuten «grønne korridorer» i jordbrukslandskapet og i byer.

I rennende vann er elvebunn og elvekanter utsatt for store erosjonskrefter, særlig under flom, som kan gi tap av jordbruksjord og skade på bygninger og infrastruktur. En velutviklet kantvegetasjon langs vannstrengen vil beskytte elveskråningene mot erosjon. Røttene armerer jordmassene, og reduserer vannhastigheten. Klimaendringene kan øke kantvegetasjonens betydning som erosjonsvern.

Vannforskriften legger opp til at vassdragene skal forvaltes helhetlig og økosystembasert innenfor nedbørfeltene. Da må man se vannet, bunnen og kantvegetasjonen som tette koblede deler av samme økosystem.

 

Kommunene må ivareta kantvegetasjonen i sin arealplanlegging

Grunneier er ansvarlig for å opprettholde kantvegetasjonen. Kommunene skal ivareta kantvegetasjonen gjennom sin planlegging etter plan- og bygningsloven, herunder fastsette bredde på kantvegetasjonen når noen krever det. Fylkesmannen kan i særlige tilfeller gi dispensasjon fra kravet om kantvegetasjon. NVE følger opp brudd på vannressurslovens bestemmelser om kantvegetasjon. NVE er klageinstans for fylkesmannens vedtak.  Dette regelverket er nærmere beskrevet i NVE veileder nr 2/2019 om Kantvegetasjon langs vassdrag.

Plan- og bygningsloven fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2008) § 1-8 omtaler særlig ivaretakelsen av 100-metersbeltet langs vassdrag. Bruk og vern av 100-meters-beltet langs vassdrag omtales også under arealformål i kommuneplanenes arealdel (§ 11) og arealformål i reguleringsplan (§ 12).  

For vernede vassdrag gjelder rikspolitiske retningslinjer fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (januar 1995), som bl.a. anbefaler at beltet på inntil 100 meters bredde langs sidene av vernede vassdrag forvaltes i forbindelse med kommuneplanens arealdel.  Inngrep som endrer forholdene i kantvegetasjonen langs vannstrengen og i de områder som oppfattes som en del av vassdragsnaturen, bør unngås. For vassdragsbelte i og ved byer og tettsteder, skal friluftslivsverdier og opplevelsesverdier vektlegges.

I de nye nasjonale føringene for vannforvaltning fra Klima- og miljødepartementet (mars 2019) understrekes det at kommunens arealplanlegging er svært viktig for å nå målet om god tilstand i norsk vann. Gjennom arealplanleggingen kan kommunen sette restriksjoner på arealbruken for å ivareta naturmiljøet i og langs vassdrag. Føringene påpeker at det er svært viktig at disse virkemidlene tas aktivt i bruk i kommunenes arealplanlegging for å nå målet om god tilstand i norsk vann.

I de nye nasjonale forventningene til regional og lokal planlegging fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (mai 2019) pekes det på at kommunene bidrar til gode miljøforhold i og langs vassdragene gjennom tiltak og god arealforvaltning. Det vises også til at natur som våtmarker, elvebredder etc. kan dempe effektene av klimaendringer, og er viktig å ivareta i arealplanleggingen. Regjeringen forventer at fylkeskommunene og kommunene vurderer arealbruken i og langs vassdrag i et helhetlig og langsiktig perspektiv.

Også i statlige planretningslinjer for klima- og arealplanlegging og klimatilpasning fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (september 2018) understrekes det at elvebredder som kan dempe effektene av klimaendringer er viktige å ivareta i arealplanleggingen.

 

Ressurser om kantvegetasjon

NVE veileder nr 2/2019 om Kantvegetasjon langs vassdrag (avklaring av myndighetsutøvelse). Se også presentasjon av veilederen på Nasjonal vannmiljøkonferanse 2019, og presentasjon av veilederen på nasjonalt restaureringsseminar 2019.

Fagtreff: De viktige kantsonene langs vassdrag. Alle foredragene er tilgjengelige på vannforeningens side fra fagtreffet

NIBIO-rapporter og foredrag:

Ta vare på livet langs elva. Nettside hos Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (Sabima). Se også presentasjon på nasjonalt restaureringsseminar 2019.

 

Ressurser om vannmiljø i kommunens arealplanlegging

NVE veileder nr 2/2019 om Kantvegetasjon langs vassdrag (avklaring av myndighetsutøvelse).

Miljøkommune.no: vannmiljø i arealplanlegging.

Helhetlig vannforvaltning i kommunene: Hva betyr vannforskriften for kommunal planlegging og saksbehandling? (Veileder fra Nordland fylkeskommune).

Nye nasjonale føringar for vassforvaltninga (KLD, mars 2013).

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2019–2023 (KMD, mai 2019).

Statlige planretningslinjer (SPR) for klima- og arealplanlegging og klimatilpasning (KMD, september 2018).

Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (2008).

Forskrift om rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag (1995).

Publisert: 05. november 2019 Sist oppdatert: 05. november 2019