gå til hovedinnhold
Vis meny
Skjul meny

Ord og uttrykk i vannforvaltningsarbeidet

Denne siden er under utarbeidelse.

A

Akviferer
Én eller flere geologiske formasjoner med tilstrekkelig porøsitet og permeabilitet til at en betydelig mengde grunnvann kan strømme gjennom eller utvinnes.

Arbeidsutvalg (AU)
Der det vil være hensiktsmessig p.g.a. vannregionutvalgets (VRU)størrelse, eller på grunn av særlige problemstillinger som skal vurderes/håndteres, kan vannregionmyndighet/VRM nedsette særlige arbeidsutvalg bestående av et utvalg av representantene i VRU. Arbeidsutvalget arbeider da på mandat fra VRM/VRU, som både kan gå ut på at de delegeres myndighet til å følge opp spesifiserte problemstillinger/oppgaver – eller å forberede en skal for behandling i VRU.

B

Basisovervåkning
Basisovervåkning skal gjennomføres i et utvalg av vannforekomster minimum hvert sjette år i grunnvann og overflatevann. Basisovervåkingen skal bidra til å validere og supplere karakteriseringen samt avdekke langsiktige endringer i vannforekomstene, både naturlige (referanseområder) og omfattende menneske skapte endringer (påvirkede områder). Dette innebærer at basisovervåkingen bidrar til å fastsette referanseverdiene, og videre grenseverdiene mellom ulike tilstandsklasser. For å få gode nok grenseverdier inklusive konkrete miljømål (minst god tilstand), må man derfor i de første årene for gjennomføring ha hyppigere prøvetaking enn hvert 6. år. Basisovervåkingen skal etableres i tilstrekkelig mange vannforekomster til å vurdere tilstanden i nedbørfeltet. For små vannforekomster i overflatevann vil basisovervåkingen hovedsakelig være representativ, dvs. et utvalg av vannforekomstene ”representerer” øvrige vannforekomster. Basisovervåking skal gjennomføres i de fleste store vannforekomster (innsjøer) og nedbørfelt.

Begroing
Uønsket vekst av planter (alger) og dyr (skjell, mosdyr mm) på båtskrog, oppdrettsnøter o.l.
Om overgjødsling: Uønsket forekomst av grønne alger og fintrådige brune alger på grunt vann, svaberg eller som påvekst på andre planter eller alger. Gjelder både ferskvann og sjøvann.

Beskyttet områder
Områder som skal inngå i et register som skal opprettes i henhold til § 17 i forskriften (se vedlegg IV). Registeret skal omfatte følgende typer beskyttede områder:
• områder utpekt eller tiltenkt for uttak av drikkevann
• områder utpekt for vern av økonomisk betydelige akvatiske arter
• vannforekomster utpekt til rekreasjonsformål
• næringsstoffølsomme områder
• områder utpekt for beskyttelse av habitater eller arter der vedlikehold eller forbedring av vannets tilstand er en viktig grunn for vernet.

Biologiske påvirkninger
Biologiske påvirkninger er endret vannmiljø som følge av direkte eller indirekte vesentlige interaksjoner mellom arter som følge av at en art eller bestand øker/desimeres kraftig som følge av menneskelig aktivitet. Dette kan være forårsaket av sel stedegne bestander/arter eller eksotiske/spredde arter (fremmede arter).

Brakkvann
Vann i nærheten av elvemunninger der ferskvann og saltholdig sjøvann blandes slik at vannet blir noe saltholdig, men for øvrig bærer fortsatt preg av ferskvannstilførselen. Begrepet overgangsvann er også brukt. NB: pr i dag har Norge bestemt at vi ikke benytter denne vannkategorien.

C

D
Departementsgruppa
Ansvaret for gjennomføringen av vannforskriften er fordelt på flere departementer.Gruppa ledes av Miljøverndepartementet. Se også departementer representert i Departementsgruppa.

"Det verste styrer"-prinsippet (one-out-all-out)
Definisjonen iht Vedlegg V i vanndirektivet er at ”For kategorier av overflatevann representeres den økologiske tilstandsklassifiseringen ved den laveste av verdiene for biologiske og fysiskkjemiske overvåkingsresultater for de relevante kvalitetselementene ”. Dette betyr at kvalitetselementet med dårligst tilstand bestemmer tilstanden for vannforekomsten. Prinsippet gjelder imidlertid ikke ved kombinasjon av ulike parametre innenfor et kvalitetselement.

Direktoratsgruppa (DG)
Direktoratsgruppa for gjennomføringen av vanndirektivet. Direktorater representert i direktoratsgruppa

Drikkevann
Vann som er definert som drikkevann i forskrift om vannforsyning og drikkevann (drikkevannsforskriften).

E

EQR=Ecological Quality Ratio
EQR = forholdstallet mellom nåværende tilstand og referansetilstanden.
EQR-verdien for parameteren eller indeksen beregnes som forholdet mellom den målte verdi og referanseverdien. Denne verdien ligger i intervallet 0-1 med svært god tilstand representert av tallet 1 og svært dårlig tilstand representert av tallet 0. For parametre eller indekser som STIGER langs belastningsgradienten er EQR lik referanseverdi delt på observert verdi. For parametre eller indekser som SYNKER langs belastningsgradienen er EQR lik observert verdi delt på referanseverdien.

Ecological Quality Standards (EQS)
Miljøkvalitetsstandarder, er beregnede kvalitetsstandarder for forurensende stoffer for beskyttelse av akvatisk biologisk materiale. Dersom konsentrasjonsmålinger av miljøgifter i vannforekomsten ikke overskrider grenseverdiene skal det ikke forekomme effekter på akvatiske organismer. Det skal fastsettes standarder for vann, sedimenter eller biologisk materiale.

F

Felles europeisk gjennomføringsstrategi
Se om felles gjennomføring, kalt Common Implementation Strategy (CIS)

Forvaltningsplan for vann (regional vannforvaltningsplan)
En samlet plan for forvaltning av vannforekomstene i en vannregion, som bl.a. skal angi miljømål for vannforekomstene og sammenfatte tiltaksprogrammet som viser hvordan miljømålene kan nås innen vannforskriftens frister (vannforskriften § 26). Forvaltningsplanen er den formelle planen etter forskriften som behandles og vedtas av fylkesting og godkjennes i Regjeringen. Forvaltningsplanen utarbeids av VRM i samarbeid med VRU, og vedtas som fylkesdelplan etter plan- og bygningsloven. Godkjent plan skal legges til grunn for fylkeskommunal virksomhet og være retningsgivende for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i vannregionen. Forvaltningsplan skal godkjennes første gang senest innen utgangen av 2009, og oppdateres hvert sjette år (vannforskriften § 29). VRM skal sende utkast til forvaltningsplan på høring senest ett år før ny forvaltningsplan trer i kraft (vannforskriften § 28).

Første planperiode
Perioden for gjennomføring av første godkjente forvaltningsplan, dvs. fra 2009 til utgangen av 2015, jfr. vannforskriften § 30.

G

Grunnvann
Grunnvann er det vannet som finnes i bakken under oss og som fyller porer og sprekker i løsmasser og fjell. Grunnvannets overflate kalles grunnvannsspeilet og defineres som den flaten der grunnvannstrykket er lik atmosfæretrykket. Under grunnvannsspeilet, i grunnvannssonen, regner man at alle hulrommene er fullstendig fylt med vann. Sonen omtales derfor ofte som mettet sone.

H

Hydrologi
Læren om vann: Det geofysiske faget om vann på jorda, forekomsten, sirkulasjonen og fordelingen av vannet, kjemiske og fysiske egenskaper inkludert relasjonen til levende organismer.

Hydromorfologiske egenskaper
Vannets strømningsmønster og temperatur, samt bunnens og breddens form og beskaffenhet.

I

Indikator
For hvert kvalitetselement finnes flere indikatorer, som uttrykker forskjellige egenskaper ved kvalitetselementet, eks. populasjonsstørrelse, kjemisk innhold, artssammensetning, diversitet etc., og som kan omfatte en eller flere parametre som responderer på en påvirkning.

Interkalibrere
Innebærer at land som har felles vanntyper skal interkalibrere sine klassifiseringsgrenser, for å sikre at systemene er sammenlignbare og at landene har tilnærmet samme ambisjonsnivå for miljømålet om god økologisk tilstand.

Innblandingssone:
Område(r) i en vannforekomst, i direkte tilknytning til et punktutslipp, hvor de fastsatte miljøkvalitetsstandardene i vannforskriftens vedlegg VIII kan overskrides, så lenge dette ikke påvirker resten av vannforekomsten.

J

K

Karakterisering
Karakterisering er en objektiv innsamling og registrering av data og karakteristika for å kunne identifisere og gradere påvirkninger og miljøtilstand i en vannforekomst, og innebærer å:

  1. Avgrense i hensiktsmessige vannforekomster med ensartet vanntype og miljøtilstand
  2. Fastsette kategori; elv, innsjø, kyst- og grunnvann, SMVF
  3. Typifisere av vannforekomster med ensartet naturtilstand
  4. Identifisere påvirkninger (eksisterende og forventede)

Se også karakteriseringsveilederen.

Kjemisk tilstand
Uttrykk for den kjemiske tilstanden i en forekomst av overflatevann (av miljøgifter) eller grunnvann (utvalgte stoffer) i samsvar med klassifiseringssystemet. Med god kjemisk tilstand i overflatevann forstås at grenseverdier for de prioriterte miljøgifter ikke overskrides i sedimenter eller i biota. Andre forurensende stoffer enn de prioriterte miljøgiftene inngår altså i klassifisering av økologisk tilstand, avhengig av hvordan stoffene påvirker de biologiske forholdene i vannet. Her opererer vi kun med en tålegrense og således kun to klasser: «god tilstand» og «dårlig tilstand». For grunnvann er foreligger det klassegrenser for andre stoffer enn for vassdrag/kystvann.

Klassifisering
Fastsette dagens miljøtilstand for en vannforekomst basert på representativ overvåking av det mest sensitive kvalitetselementet for en identifisert påvirkning. Den best egnede bioindikatoren eller parameteren skal således undersøkes, og ”det verste kvalitetselementet” styrer. Plassering av en vannforekomst i svært god-, god-, moderat-, dårlig-, eller svært dårlig økologisk tilstand basert på kunnskap om økologiske forhold i naturlige vannforekomster, og maksimalt, godt-, moderat-, dårlig-, eller svært dårlig økologisk potensial for sterkt modifiserte vannforekomster. Tilstandsklassen relateres til naturtilstanden for den aktuelle vanntypen. Se også klassifiseringsveilederen.

Kvalitetselement (KE)
Økosystemkomponenter, som er angitt i vannforskriftens vedlegg V, og som legges til grunn når en vannforekomsts økologiske tilstand vurderes. Det finnes både biologiske (planteplankton, vannplanter, bunndyr, fisk), fysisk-kjemiske (temperatur, oksygenforhold, ledningsevne, forsuringstilstand, næringsstoffinnhold) og hydromorfologiske kvalitetselementer (vannføringsstørrelse, dybde, bredde, saltholdighet etc.). Hvert kvalitetselement kan består av flere parametre.

Kunstig vannforekomst
En forekomst av overflatevann som er skapt ved menneskelig virksomhet.

Kvantitativ tilstand
Uttrykk for i hvilken grad en grunnvannsforekomst er påvirket av direkte eller indirekte uttak av vann.

Kystvann
Saltvann fra 1 N mil utenfor grunnlinjen og inn til land eller ytre grense for brakkvann, likevel ut til den ytre grensen for territorialfarvannet (12 N mil utenfor grunnlinjen) med hensyn til kjemisk tilstand.

L

Lokal tiltaksanalyse
Se under tiltaksanalyse

M

Medvirkning
Medvirkning er mulighet for aktiv deltakelse fra alle. Medvirkning inkluderer samordning og sektorintegrering og er således en utvidelse av det engelske begrepet ”public participation”. Det omfatter deltakelse fra og samarbeid mellom alle nivåer av myndigheter, organisasjoner, virksomheter og næringsliv som har med vann å gjøre. Dette involverer også allmennheten, interessegrupper og enkeltpersoner som skal kunne påvirke planleggingen og gjennomføringen av vannforvaltningen i sitt vannområde.

Samråd er medvirkning: Det samrådet som skjer i vannområdeutvalg, vannregionutvalg og regional og nasjonal referansegruppe er også vurdert som medvirkning.

Informasjon er nødvendig for å muliggjøre medvirkning i vannforvaltningen: Selv om informasjon i seg selv ikke defineres som aktiv medvirkning, må tilrettelegging av informasjon på en slik måte at stoffet som presenteres er forståelig også for innbyggere og grupper som ikke har vannforvaltning som sitt daglige virke, være en viktig del av medvirkningsaspektet.

Miljøgift
Stoffer som selv i små konsentrasjoner kan gi skadeeffekter ved at de er giftige og kan oppkonsentreres til skadelige konsentrasjoner i næringskjeden og/eller har særlig lav nedbrytbarhet.

Miljømål
Standard miljømål: Med standard miljømål forstås grenseverdiene for økologisk og kjemisk tilstand slik de står beskrevet i vedlegg V i vannforskriften og klassifiseringsveilederen. Når alle kriterier og parameterverdier er fylt ut vil Vann-Nett bestemme vannforekomstens vanntype. Når vanntype er satt vil vannforekomsten automatisk få satt sitt standard miljømål.

Øvrige miljømål / Strengere miljømål / Brukermål: Eksempler på øvrige miljømål kan være mål for koliforme bakterier, ivaretakelse av friluftsliv, sikre akseptable forhold for vannfugl m.v. § 13 i vannforskriften sier at den strengeste miljøbestemmelsen skal gjelde for en vannforekomst. Dette innebærer at for de vannforekomstene det er aktuelt, så skal miljøkvalitetsnormer for følgende brukermål også tas hensyn til i risikovurderingen:

  • Badevannskvalitet
  • Råvannskvalitet (drikkevann)
  • Jordvanning
  • Kostholdsråd – kan man spise fisk og skalldyr fra den aktuelle vannforekomsten?

Miljømål for SMVF: Det skal defineres egne tilpassede miljømål for vannforekomster som i forvaltningsplanen blir endelig sterkt modifiserte. For å utpeke en vannforekomst til sterkt modifisert, forutsettes det at god økologisk tilstand ikke er eller kan nås. Derfor skal alle vannforekomster som utpekes som sterkt modifiserte plasseres i risiko. I tillegg har også SMVF miljømålet "god kjemisk tilstand" (gjelder miljøgifter og andre prioriterte stoffer), på lik linje med naturlige vannforekomster.

Miljøtilstand
En samlebetegnelse på miljøforholdene i vann. Økologisk og kjemisk (prioriterte miljøgifter) tilstand i overflatevann, og kjemisk og kvantitativ tilstand i grunnvann. Miljømålene er at tilstanden for disse skal minst være klassen "god".

N

Nasjonal referansegruppe (NRG)
Nasjonal referansegruppe består av representanter fra berørte interesseorganisasjoner. Gruppas hovedoppgave er å gi synspunkter og råd til direktoratsgruppa i det videre arbeidet med å forberede og tilrettelegge for gjennomføringen av vanndirektivet. Deltakere i Nasjonal Referansegruppe.

Nedbørfelt
Landareal med avrenning til et bestemt utløpspunkt i en elv, innsjø, fjord eller i hav.

O

Overflatevann
Kystvann, brakkvann og elver og innsjøer (ikke grunnvann).

P

Parameter
Ulike måle-enheter (f.eks artssammensetning, mengde osv) som inngår i et kvalitetselement. Disse måle-enhetene kan kombineres til indekser eller indikatorer (se egen definisjon av disse). De ulike parametrene under gitte kvalitetselement, er gitt i Vannforskriftens vedlegg V.

Planperiode
En planperiode går over 12 år, fordelt på 6 år planleggingsfase og 6 år gjennomføringsfase. Parallelt med gjennomføringsfasen av forrige planperiode, pågår planleggingsfase for neste planperiode.
Norge har avsluttet gjennomføringsfasen for pilotperioden som gjaldt 29 vannområder frem til 2015. Vi er ferdig med planleggingsfasen av første planperiode som gjelder hele landet og som munnet ut i regionale forvaltningsplaner for hele landet i 2015. Disse planene skal nå gjennomføres. Den landsdekkende planen revideres to ganger, slik at revidert plan skal foreligge ved utgangen av 2021 og 2027, og at siste gjennomføringsperiode dermed varer til 2033.

Planprogram
Fremdriftsplan og arbeidsprogram for utarbeidelse av forvaltningsplan. Vannregionmyndigheten skal sørge for at planprogram sendes på offentlig høring senest tre år før ny forvaltningsplan trer i kraft, og høringsfristen skal være minst 6 måneder (vannforskriften § 28, pkt. a). Vannregionmyndigheten og Vannregionutvalget utarbeider utkast til planprogram for alle vannregioner i 2017. Planprogrammene skal på offentlig høring første halvdel av 2018.

Prioriterte stoffer
Stoffer som er identifisert som prioriterte stoffer på listen i vannforskriftens vedlegg VIII (se stoffer merket med B i vedlegg VIII).

Prioriterte farlige stoffer
Stoffer som er identifisert som prioriterte farlige stoffer i vannforskriften vedlegg VIII. Av de 33 prioriterte stoffene er foreløpig 11 definert som prioriterte farlige stoffer (se stoffer merket med A i vedlegg VIII).

Problemkartlegging
Problemkartlegging skal gjennomføres der det er behov for tiltaksovervåking, men der dette ikke er etablert. Problemkartlegging kan også benyttes dersom man ikke kjenner årsakene til at miljømålene ikke er nådd, samt å fastslå omfanget og konsekvensene av forurensningsuhell. Problemkartlegging kan for eksempel være «supplerende undersøkelser» og «screeningsundersøkelser». Problemkartlegging må benytte samme standarder som annen overvåking.

Pålitelighetsgrad
For hver vannforekomst må en angi hvor sikker tilstandsvurderingen er. Pålitelighetsgrad settes til høy i tilfeller der vannforekomsten er klassifisert for alle kvalitetselement eller det mest sensitive kvalitetselement der påvirkning er kjent. I de tilfeller der vurderingen er foretatt på bakgrunn av delvis klassifiserbare data sett i sammenheng med påvirkningsanalyse settes pålitelighetsgrad til middels. Er miljøtilstand satt kun på bakgrunn av påvirkningsanalyse settes pålitelighetsgrad til liten.

Påvirkning
Kjente påvirkninger som vurderes å kunne påvirke miljøtilstanden i vannforekomsten. Alle relevante påvirkninger som kan gi avvik fra naturtilstanden skal registreres i Vann-Nett.

Påvirkningsgrad
En gradering av hvor stor konsekvens en påvirkning har på vannmiljøet. Dette graderes fra svært stor til uvesentlig. En faglig vurdering av hvor stor betydning menneskeskapte påvirkninger har på vannforekomstene, og således hvordan miljøtilstanden sannsynligvis er påvirket. Vurderingen baseres på tilgjengelige data, påvirkningsanalyse og vannforekomstens følsomhet. Dette tilsvarer vannforskriftens § 15 om at betydningen av menneskeskapte påvirkninger av vannforekomstene skal være vurdert.

Q

R

Risikovurdering
Med risikovurdering menes her en samlet vurdering av risikoen for at vannforekomsten ikke oppnår fastsatte miljømål innen gjeldende tidsfrister, eller risiko for en vesentlig forverring (fra en tilstandsklasse til en annen). Risikovurderingen baseres på tilgjengelige data fra karakterisering, tilstandsvurdering og økonomisk analyse av vannbruken framover.

S

Sektormyndighet
Den myndighet som forvalter lover, regelverk og andre virkemidler for tilsyn, kontroll og annen regulering av virksomhet innenfor en definert type aktivitet (sektor) i samfunnet.
Det er et innarbeidet uttrykk i lov- og regelverk. Se eksempel på regelverk.

Sterkt modifisert vannforekomst (SMVF)
En forekomst av overflatevann som på grunn av fysiske endringer som følge av menneskelig virksomhet i vesentlig grad  har endret karakter, og som er utpekt som sterkt modifisert i medhold av vannforskriften § 5. Eksempler på vannforekomster som kan bli utpekt som SMVF, er slike som er påvirket av vannkraftutbygging, kanalisert av hensyn til jordbruk, urbaniserte områder m.fl.

T

Tilstandsvurdering
En fastsetting av om miljøtilstanden er svært god, god eller dårligere enn god, basert på tilgjengelige data om økologiske, kjemiske og/eller kvantitative forhold i vannforekomsten. Dersom tilstrekkelige tilstandsdata finnes, så benyttes dette til å klassifisere tilstanden. Der tilstandsdata ikke eksisterer, er mangelfulle eller kan sammenligne med tilsvarende forekomst, så foretas en tilstandsvurdering av den samlede miljøtilstanden for vannforekomsten. Påvirkningsdata kan således danne grunnlaget for tilstandsvurderingen.

Tiltak (Miljøtiltak)
Miljøtiltak er en samlebetegnelse på flere typer tiltak med mål om miljøforbedring. Restaurering, rehabilitering, beskyttelse mot forringelse, biotoptiltak, vannførings- og magasinrestriksjoner er de vanligste.

Tiltaksanalyse
En opplisting og faglig vurdering/rangering av relevante tiltak i et avgrenset område, normalt et vannområde. Det vil normalt være en arbeidsgruppe (vannområdegruppe) knyttet til det enkelte vannområde som utarbeider tiltaksanalysen, som vil være et faglig innspill til arbeidet på vannregionnivå med å sette sammen et tiltaksprogram. Les mer i tiltaksveilederen.

Tiltaksovervåking
Tiltaksovervåking skal gjennomføres i vannforekomster som står i fare for ikke å nå miljømålene og vurdere endringer i tilstanden som følge av miljøforbedrende tiltak. Tiltaksovervåking skal utføres i alle vannforekomster som står i fare for ikke å nå miljømålene, samt i alle vannforekomster som har utslipp av prioriterte stoffer. Representativ overvåking kan benyttes der det finnes sammenlignbare vannforekomster med hensyn på vanntype og belastning. Ved tiltaksovervåking skal det mest følsomme biologiske kvalitetselementet for belastningen overvåkes som et minimum (overflatevann). Kravet om overvåking av minst ett følsomt biologisk kvalitetselement gjelder ikke for prioriterte stoffer.'

Tiltaksprogram
Et sektorovergripende tiltaksprogram for den enkelte vannregion som skal oppsummere alle relevante fastsatte tiltak og alle relevante typer av tiltak som i tillegg foreslås for å oppfylle miljømålene i forvaltningsplanan. Tiltaksprogrammet utarbeides av vannregionmyndigheten i samarbeid med vannregionutvalget. Det skal foreligge første gang innen utgangen av 2009, og oppdateres hvert sjette år (vannforskriften § 25).

Typifisering
Inndeling av overflatevannforekomster i vanntyper. Typifisering baseres på fastsatte fysiske og kjemiske kriterier (karakteristika). Typifisering gjennomføres kun for overflatevann. For grunnvann er det etter vannforskriften ikke krav om typifisering, men det skal gjennomføres en inndeling etter det geologiske mediet grunnvannet befinner seg i.

U

V

Vanndirektivet
Europaparlament og råds direktiv 2000/60/EF om etablering av rammer for en felles vannpolitikk i EU (vanndirektivet). Direktivet er et av EUs viktigste og mest omfattende og ambisiøse miljødirektiver. Mer om vanndirektivet.

Vannforekomst
En avgrenset og betydelig mengde av overflatevann, som for eksempel innsjø, magasin, elv, bekk, kanal, fjord eller kyststrekning, eller deler av disse, eller en avgrenset mengde grunnvann innenfor en eller flere akviferer. Kriterier og metodikk for inndeling i vannforekomster fremgår av vedlegg II til vannforskriften.

Vannkategori
Alle vannforekomster plasseres i en av følgende kategorier: elv, innsjø, brakkvann eller kystvann, grunnvann, og kunstige eller sterkt modifiserte vannforekomster.

Vannmiljøsystemet - http://vannmiljo.miljodirektoratet.no/
Vannmiljø er miljømyndighetenes fagsystem for registrering av kartleggings- og overvåkingsdata i vann. Vannmiljø spiller dermed en sentral rolle i planlegging og gjennomføring av all overvåkingsaktivitet som følger av vannforskriften. Data er tilgjengelig for alle typer saksbehandling hvor informasjon om tilstand og utvikling i vannmiljøkvaliteten er etterspurt.

Vann-Nett - www.vann-nett.no
Vann-Nett er en den norske databasen for informasjon knyttet til arbeidet med vannforskriften i Norge. Her finnes informasjon om miljøtilstand, påvirkningsfaktorer og risikovurdering på landsbasis, regionalt og lokalt nivå.

Vannområde
Del av vannregion som består av flere, ett enkelt eller deler av nedbørfelt med tilhørende grunnvann, eventuelt kystvann.

Vannområdeutvalg
Vannområdeutvalg er en samarbeidsarena på lokalt nivå. Oppgavene varierer fra å bidra med lokal kunnskap om påvirkninger og tilstand til å utarbeide lokale tiltaksanalyser. Vannområdeutvalget er en viktig arena for lokal kunnskap og engasjement, og de er viktige i oppfølgingen av forvaltningsplaner og tiltaksprogram. Det er opp til kommunene å avgjøre hvordan de skal være representert i utvalgene. Statlige og regionale sektormyndigheter kan delta i vannområdeutvalgene der de ønsker det. Andre interessenter skal også ha mulighet til å delta i vannområdeutvalgene, slik at disse blir en arena for bred medvirkning.

Vannregion
Ett eller flere tilstøtende nedbørfelt med tilhørende grunnvann og kystvann som er satt sammen til en hensiktsmessig forvaltningsenhet, slik det fremgår av vannforskriften § 20.

Vannregionmyndighet (VRM)
Fylkeskommuner utpekt til å være vannregionmyndighet (vannforskriften § 20 andre ledd, jfr. vedlegg I). Vannregionmyndigheten skal, i nært samarbeid med vannregionutvalget, koordinere arbeidet med å gjennomføre oppgavene som følger av vannforskriften (vannforskriften § 21). Oversikt over vannregionmyndighetene.

Vannregionutvalget (VRU)
Et samarbeidsorgan for Vannregionmyndigheten i arbeidet med å gjennomføre vannforskriften. VRU skal bestå av representanter fra berørte sektormyndigheter, fylkesmannsembeter, fylkeskommuner og kommuner, og er oppnevnt og ledet av vannregionmyndigheten (vannforskriften § 22).

Vanntype
Inndeling (typifisering) av overflatevannforekomster  i grupper  med ensartet naturtilstand, basert på faktorer nedfelt i vedlegg II til vannforskriften.

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål
Dokument som sier noe om hva som er de viktigste utfordringene i en vannregion fram mot utarbeidelse av forvaltningsplanen med tiltaksprogram. Dokumentet er en midtveishøring, og brukes for å skape bred medvirkning og forankring av prioriteringer av utfordringer i god tid før forvaltningsplan for vann sendes på høring. Se veiledning for vesentlige vannforvaltningsspørsmål

W

Water Information System for Europe (WISE) - http://water.europa.eu/
Det europeiske informasjonssystemet for Europa.

X

Y

Z

Æ

Ø

Økologisk potensial
Uttrykk for mulig økologisk tilstand i en sterkt modifisert eller kunstig forekomst av overflatevann, basert på klassifiseringen i vannforskriftens vedlegg V.

Økologisk tilstand
Er et uttrykk for tilstanden i vannet når det gjelder sammensetning og virkemåte for økosystemet i en forekomst av overflatevann. Man fastsetter den økologiske tilstanden for en vannforekomst basert på overvåkingsdata. Plassering av en vannforekomst i svært god-, god-, moderat-, dårlig-, eller svært dårlig økologisk tilstand er basert på kunnskap om økologiske forhold i naturlige vannforekomster. Tilstandsklassen relateres til naturtilstanden for den aktuelle vanntypen. Se mer om klassifiseringen i vannforskriftens vedlegg V.

Å