gå til hovedinnhold
Vis meny
Skjul meny

ESA sin oppfølging av Norges gjennomføring av vanndirektivet

På samme måte som Kommisjonen har ansvar for å påse at medlemsstatene i EU etterlever sine forpliktelser etter EU-regelverket, har EFTAs overvåkingsorgan, ESA (EFTA Surveillance Authority) ansvaret for å føre tilsyn med at EØS-avtalen blir gjennomført og etterlevd i det enkelte EØS/EFTA-land.

Når ESA fører tilsyn med EØS/EFTA-landene, anvender ESA de samme kriterier og prosedyrer som Kommisjonen. Kontrollen skal dekke både hvordan EØS-reglene gjennomføres i nasjonal rett, og hvordan de senere håndheves av nasjonale og lokale myndigheter. Her kan du lese om ESA sin oppfølging av Norges vannforvaltningsplaner og klagesakene til ESA knyttet til vanndirektivet og ulike påvirkninger.

ESA kan iverksette undersøkelser på eget initiativ eller på grunnlag av klage, enten fra andre EØS-land, fra EU-organer eller fra private aktører eller personer. Dersom ESA finner at et EØS/EFTA-land ikke har oppfylt sine EØS-forpliktelser, har organet mulighet til å innlede en formell traktatbruddssak, som i siste instans kan bringes inn for EFTA-domstolen. Det er dermed EFTA-domstolen som har det avgjørende ord i saker som ESA fører mot nasjonale myndigheter i EØS/EFTA-landene. 

ESA sin oppfølging av Norges pilot-vannforvaltningsplaner

Da Stortinget behandlet innlemmelsen av EUs vanndirektiv i EØS-avtalen, bestemte de at Norge i perioden 2007-2099 skulle følge EU-landenes frister for i underkant av 20 % av vannområdene (pilotplanene) for å unngå å bli hengende etter med gjennomføringen, og for å kunne samarbeide med fagfolk og forvaltning i EU. Norge har derfor også rapportert frivillig på pilotplanene for å få disse vurdert opp mot planene i EU-landene, slik at vi fikk maksimal læring ut av pilotplanene. I 2012 fikk Norge en første, foreløpig tilbakemelding med 15 forbedringspunkter. I 2014 gjennomførte norske myndigheter et heldagsmøte med ESA i juni i Brussel. I forkant av møtet besvarte Norge 78 spørsmål fra ESA og EU-kommisjonen.

Etter møtet mottok Norge et brev med ESA sine forslag til oppfølgingspunkter ("action points") for å informere og støtte Norges videre arbeid. Fordi dette var frivillige pilotplaner, er disse oppfølgingspunktene fra ESA å oppfatte som råd som til det videre arbeidet.
For den første landsdekkende planfasen, med vannforvaltningsplaner som ble godkjent i juni 2016, er Norge forpliktet gjennom EØS-avtalen, på lik linje med EU-landene. De norske vannforvaltningsplanene skal rapporteres til ESA sommeren 2017.

  • Les mer om saken her.

Klagesaker til ESA om vanndirektivet og vannkraft

EFTAs overvåkingsorgan (ESA) mottok i mars 2011 en klage fra Landssammenslutninga for vasskraftkommunar (LVK) og flere naturvern- og friluftslivsorganisasjonene i Norge. Ifølge klagerne er Norges praksis i arbeidet med vannforvaltningsplanene i strid med Vanndirektivet, fordi de oppfatter det slik at miljømålene i henhold til direktivet må være styrende for påfølgende vilkårsrevisjoner og ikke avhenger av forutgående vedtak etter nasjonal lovverk. Klagen har utløst utveksling av et antall brev mellom ESA, norske myndigheter og klagerne.

Norske myndigheter mener at det ikke er grunnlag for å åpne sak mot Norge, basert på følgende hovedpunkter: Norge gjennomfører de prosesser og kost-nytte-vurderinger som vanndirektivet krever, og vil følge opp tiltaksprogrammene gjennom nødvendige avbøtende tiltak, Norge har de virkemidler som må til, og det er Norges intensjon å følge de tidsfrister som følger av direktivet. 

I februar 2016 klaget organisasjonen "vern Nedre Otta" også inn konsesjonen til kraftverk i Nedre Otta.

  • Les mer om saken her.

Klagesaker til ESA om vanndirektivet og gruveavfall

I løpet av 2015-2016 har flere organisasjoner klaget den norske Regjeringen inn for EFTAs overvåkingsorgan ESA for tillatelser til deponering av gruveavfall i Førdefjorden, Repparfjorden, Bøkfjorden og Ranfjorden. Klagerne mener bl.a. at kravene i EUs vanndirektiv ikke er ivaretatt i saksbehandlingen.
I oktober 2016 konkluderte ESA med at Norge ikke har brutt vanndirektivet i tilfellet Førdefjorden, og saken ble lukket i januar 2017.

  • Les mer om brevene og saken her.  

Klagesaker til ESA om vanndirektivet og oppdrett

Mai 2014 sendte SABIMA, SRN, FRIFO, Bondelaget og Norske Lakseelver et bekymringsbrev til ESA. De mener norske myndigheter ikke tar miljøtruslene fra fiskeoppdrett på alvor.

November 2015 klaget de samme organisasjonene den norske Regjeringen inn for EFTAs overvåkingsorgan ESA.

  • Les mer om saken her.

 


 

Publisert: 02. oktober 2014 Sist oppdatert: 04. april 2017