gå til hovedinnhold
Vis meny
Skjul meny

Les mer om 15 forbedringspunkter for Norge

Norge fikk i 2012 den første tilbakemeldingen på de regionale vannforvaltningsplanene fra 2009/2010. I vurderingen av de norske planene får Norge både ros og ris, og det er listet opp 15 forbedringspunkter som vil sikre at de nye planene i 2015 lever bedre opp til vanndirektivets krav.

Som vedlegg til EU-kommisjonens rapport til Parlamentet og Rådet om gjennomføringen av vanndirektivet så langt, foreligger land-spesifikke vurderinger for hvert EU-land og Norge. Dette er den første offisielle tilbakemeldingen Norge får på de første regionale vannforvaltningsplanene som ble vedtatt i 2009 og godkjent i 2010.

Planene fra 2009/2010 var frivillige planer som Norge gjennomførte, og dekker 29 utvalgte pilotvannområder. Signalene som gis nå er viktige med tanke på hvilke forventninger som vil stilles til de regionale vannforvaltningsplanene som skal være vedtatt og godkjent i 2015.

Vurderingen peker på følgende styrker ved de norske pilotplanene (forkortet):

  • Veiledningen om klassifisering og karakterisering er nyttig og helhetlig, og resultatene vil være sammenliknbare med EU-landene.
  • Pilot vannforvaltningsplanene er godt skrevet, strukturert og illustrert, og har et innhold som ligger tett opp til kravene i vanndirektivet.
  • Prosessene som skal sikre helhetlige regionale vannforvaltningsplaner i fremtiden er på plass.
  • Det arbeides med tilpasning til klimaendring.


Anbefalinger for fremtidige norske vannforvaltningsplaner (punktene er forkortet):

  1. Det bør sikres at all påkrevet overvåking er på plass til 2015-planene.
  2. Klassifiseringssystemet må utvikles videre slik at det oppfyller kravene før 2015.
  3. Arbeidet med nedbørfelt-spesifikk forurensing i vann må styrkes.
  4. Norge må sikre at nødvendig overvåking av prioriterte miljøgifter kommer på plass.
  5. For grunnvann må det etableres overvåking, tilstandsvurdering og tiltak.
  6. For sterkt modifiserte vannforekomster må det forklares hvordan disse er utpekt, og hvordan tilpassede miljømål er fastsatt
  7. Det må beskrives hvordan artikkel 4.7 (vannforskriftens § 12) benyttes ved nye inngrep og aktiviteter.
  8. Alle vesentlige påvirkninger må omfattes, også biologiske påvirkninger i kystvann.
  9. Kostnadene ved tiltaksprogrammet må beskrives, fordelt på grunnleggende tiltak og tilleggstiltak, og fordelt på sektorer.
  10. Det må gjøres en innsats for å oppnå korrekt felles forvaltning av grensevassdrag.
  11. Det må beskrives hvordan forventede klimaendringer er hensyntatt i forhold til påvirkninger, utforming av overvåkingsprogrammer og valg av tiltak som er robuste ved klimaendringer.
  12. Den økonomiske analysen i de norske vannforvaltningsplanene er svak, og bør forbedres betydelig.
  13. Det må forklares og rettferdiggjøres at Norge ikke har definert noe overgangsvann (brakkvann).
  14. Informasjon om strategisk miljøvurdering (KU av plan) mangler, men er viktig i arbeidet med tiltaksprogrammene.
  15. Vannforvaltningsplanene bør beskrive hvordan høringen er gjennomført, og hva høringen har ført til.
Publisert: 02. oktober 2014 Sist oppdatert: 02. oktober 2014