gå til hovedinnhold
Vis meny
Skjul meny

Vannforvaltning i Norge

Helhetlig vannforvaltning i nedbørfelt

På sin vei fra fjell til fjord passerer vannet kommunegrenser, og noen ganger fylkesgrenser og landegrenser. Vi må se nedbørfeltene som en helhet, både vassdrag, grunnvann og kystvann. Inndelingen av vannområder og vannregioner følger derfor nedbørfeltene. Kommunene i et vannområde må forvalte sitt vann sammen, og fylkene må samarbeide om vannområder som krysser fylkesgrensene. På samme måte må Norge forvalte grensekryssende vannområder sammen med nabolandene Sverige eller Finland. 

Medvirkning 

Der folk bor føler de nærheten til vannet sitt. Derfor er det lokale nivået viktig for medvirkningen. Innbyggere og ulike brukere av vannet kan bidra med lokal og erfaringsbasert kunnskap og forslag til løsninger. På nasjonalt nivå er det en referansegruppe, der nasjonale bransje- og interesseorganisasjoner gir synspunkter og innspill til den nasjonale direktoratsgruppen.

Samordning mellom ulike interesser og mellom ulike forvaltningsnivå

I de fleste lokale vannområder er det etablert vannområdeutvalg, der kommunene og andre myndigheter samarbeider om å ta vare på sine felles nedbørfelt. Kommunene har blant annet ansvar for drikkevann og avløp, landbruk, friluftsliv og arealbruk. I mange vannområder er det ansatt en vannområdekoordinator som bistår de aktuelle kommunene og andre som deltar. 

I vannregionen er det viktig med samordning mellom ulike sektormyndigheter. Dette skjer i vannregionutvalg som ledes av regional vannkoordinator. I tillegg holdes det møter ved behov for avklaringer og samordning mellom sektormyndigheter.

Også nasjonalt er det etablert samordningsarenaer på tvers av sektormyndighetene. Direktoratsgruppen ledes av Miljødirektoratet, og departementsgruppen ledes av Klima- og miljødepartementet.

I tillegg til samordning på hvert av nivåene lokalt – regionalt – nasjonalt, er det viktig med god dialog og samordning mellom disse nivåene. Ansvaret for ulike miljøtiltak som må gjennomføres for å nå målene er fordelt mellom de tre nivåene, og en vannforvaltningsplan med tiltaksprogram er derfor en flernivå plan. 

Bedre kunnskap om vannmiljøet

Innhentingen av kunnskap om påvirkninger og miljøtilstand i vannet har økt kraftig de siste årene. På samme måte som legen sjekker temperatur, puls, blodtrykk og tar en blodprøve for å kontrollere din helse, lister vannforskriften opp hva som skal sjekkes i vannforekomstene for at vi skal få greie på miljøtilstanden der. I vannet må vi undersøke hvordan det står til med ulike typer planter og dyr som lever i vannet og på bunnen, og dessuten forteller vannprøver oss hvor mye næringsstoffer og miljøgifter som har endt opp i vannet. På samme måte som legen finner ut hva som påvirker din helse, må vi finne ut hva det er som påvirker vannmiljøet.

 

Forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer oppdateres

I hver vannregion finnes det en forvaltningsplan og et tiltaksprogram som ble arbeidet fram i 2015, og gjelder fra starten av 2016 til slutten av 2021. Forvaltningsplanen beskriver påvirkninger og tilstand i vannmiljøet, men det viktigste er miljømålene - og unntakene fra miljømål – som vi har blitt enige om på tvers av sektorene. Tiltaksprogrammet inneholder forslag til tiltak for å beskytte, forbedre og restaurere elver, innsjøer og kystvann, slik at målene om godt vannmiljø kan nås. De ulike tiltakene skal følges opp av den myndighet som har lovverk eller andre virkemidler til å gjennomføre dem, dette kan være kommuner, regionale eller statlige myndigheter. Forvaltningsplanen og tiltaksprogrammene skal oppdateres hvert 6. år. Nå gjennomfører vi altså tiltakene som ble foreslått i dokumentene som ble utarbeidet i 2015, men fram til 2021 skal vi også arbeide med å oppdatere planer som skal gjelde fra starten av 2022 til slutten av 2027. 

 

Et felles løft for vannmiljøet i hele Europa

Den helhetlige og samordnede vannforvaltningen i Norge bygger på EUs vanndirektiv, som er gjennomført i den norske vannforskriften fra 2007. Hele Europa arbeider etter samme mal og timeplan for å sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av vannmiljøet sitt. Dette gjør det enklere å samarbeide om å ta vare på vannet i nedbørfelt som krysser landegrensene, og det gjør at vi kan lære ved å dele erfaringer og gode eksempler mellom landene. Det gir også mulighet for at landene kan sette i gang felles forskning og utvikling. I Norge samarbeider vi tett med våre nordiske naboland om vannforvaltningen, og deltar i den felles europeiske strategien for gjennomføring av vanndirektivet. 

Publisert: 06. oktober 2018 Sist oppdatert: 06. oktober 2018