gå til hovedinnhold
Vis meny
Skjul meny

Kystvann og vanndirektivet

Kystvann i vanndirektivsammenheng er alt sjøvann som ligger innenfor en nautisk mil fra grunnlinjen. Norge har Europas lengste kystlinje. Ved å inkludere alle øyer er den på ca 100 915 km. Kystvannet dekker et areal på nesten 100 000 km2. Dette er omtrent fem ganger så stort som vårt ferskvannsareal.

<p>Stjørdalshalsen med utsikt mot Stjørdal havn og utover Trondheimsfjorden</p> Fotograf: Line Fjellvær

Kystvannet er delt inn i vannområder og videre i mindre enheter - vannforekomster. Hver vannforekomst er har en definert vanntype. Miljødirektoratets (tidligere DN) fjordkatalog er brukt som utgangspunkt for inndelingen i vannforekomster.

Fjordkatalogen deler inn kysten i mindre enheter basert på terskler, naturlige avgrensinger, sund og lengre strekninger langs kysten. En grense på 0,5 km2 er nedre veiledende grense for størrelsen på en kystvannsforekomst. Vannforekomstene danner grunnenheten i vanndirektivet som miljømålene settes i forhold til.

Vi har per i dag ca. 2 200 kystvannsforekomster i Norge. Det står stort sett bra til med kystvannforekomstene i Norge. 60 % av vannforekomstene er utenfor risiko for ikke å nå miljømålet om god tilstand innen 2021. 30 % av vannforekomstene er i risiko for ikke å nå miljømålet i 2012. Det er i hovedsak fysiske inngrep i kystsonen, ulike former for utslipp og fremmede arter som er årsaken til dette.

Se Miljøstatus  for oppdatert informasjon om miljøtilstanden og påvirkninger i norske kystvann.

Publisert: 08. april 2016 Sist oppdatert: 08. april 2016