gå til hovedinnhold
Vis meny
Skjul meny

Tiltak i vann

Miljøtiltak er en samlebetegnelse på flere typer tiltak som skal beskytte eller forbedre tilstanden i vannmiljøet vårt.

Hensikten med vannforskriften er å beskytte elver, innsjøer, kystvann og grunnvann mot forringelse, og forbedre miljøtilstanden i alle vannforekomster som ikke oppnår målet om gode økologisk og kjemisk tilstand

Tiltak og miljømål

Forskjellen på dagens tilstand og miljømålet kan beskrives som et gap. Tiltakene som skal gjennomføres skal tette gapet (avstanden) mellom tilstanden (både økologisk og kjemisk) i en vannforekomst og miljømålet som settes. Dette er illustrert i figuren under.

Sammnehengen mellom økologisk tilstand for vannforekomster i risiko og miljømål

  • Grunnleggende tiltak

For å beskytte vannforekomstene mot forringelse eller for å forbedre tilstanden hvor miljømålet ikke er nådd skal vi først gjennomføre det som kalles grunnleggende tiltak som er hjemlet i lovverket vårt. Disse er minimumskrav som skal gjennomføres med mindre de medfører uforholdsmessige kostnader eller det foreligger sterke nasjonal interesser som er viktigere enn miljøinteressene. Eksempel på grunnleggende tiltak er å oppfylle rensekravene forurensningsforskriften stiller til avløpsanlegg eller industrirensing eller følge kravene i gjødselvareforskriften. Hvis ikke disse tiltakene samlet sett er tilstrekkelige for å nå miljømålene, skal supplerende tiltak settes inn. Eksempel på disse er gjenskaping av våtmarksområder, miljøavtaler, frivillige tiltak innen jordbruket etc.

Vannforskriften ansvarliggjør sektormyndigheter og kommuner til å samordne sine virkemidler og utrede de nødvendige tiltakene som er nødvendig innenfor sine ansvarsområder.

  • Forebyggende tiltak

Figuren over viser også at forebyggende tiltak må vurderes slik at tilstanden ikke forringes selv om miljøtilstanden i 2012 er god eller svært god.

Tiltak for å bedre vannmiljøet

Eksempler på miljøtiltak kan være:

  • Forbedre vandrings- og spredningsveier for fisk: Etablere fisketrapper, utbedre vandringshindre, etter ut fisk, åpne gamle elveløp, utbedre kulverter og andre avbøtende tiltak som reduserer virkninger av vassdragsregulering eller andre fysiske inngrep.
  • Forbedre vannføring eller vannstand: Stabil minstevannføring, miljøtilpasset vannføring, terskeldammer, endring av vannstand.
  • Rehabilitering, restaurering og biotoptiltak: Tiltak for å gjenskape vassdragets naturlige form, åpne sideløp, forbedre bunnsubstrat, etablere terskler, fjerne fysiske anlegg, etabler kantvegetasjon.
  • Redusere næringssalter: Dette kan for eksempel være oppgradering av større avløpsrenseanlegg eller enkeltanlegg i spredt bebyggelse eller på hytter, tiltak mot puntkilder i jordbruket som gjødselkjellere og silo, redusert avrenning av næringssalter fra jordbruksarealer ved hjelp av redusert jordarbeiding, redusert gjødsling, hydrotekniske installasjoner, fangdammer eller vegetasjonssoner for å redusere avrenning.
  • Tiltak for å utfase eller redusere miljøgifter i vann: forby eller begrense bruken av miljøgifter, bedret renseteknologi i industrien, opprydning i forurenset grunn, sjøbunn eller ved gruver.
  • Kalking: Redusere effekten av sur nedbør gjennom kalking.
  • Tiltak mot fremmede arter og sykdommer: fjerning av uønsket utbredelse av krypsiv, tiltak mot lakselus, fjerning av fremmede arter, bekjempelse av lakseparasitten gyrodactylus salaris.
  • Jordbrukstiltak: Omfatter blant annet gjødselplanlegging, miljøtilpasset jordbearbeiding, hydrotekniske installasjoner, fangdammer eller vegetasjonssoner for å redusere avrenning.
  • Forebyggende tiltak: Vern, informasjon om bruken av vannet, lokale forskrifter eller arealplanlegging som setter restriksjoner på arealbruk.

Les mer om eksempler på tiltak for et godt vannmiljø her.

Publisert: 16. august 2016 Sist oppdatert: 27. januar 2017