gå til hovedinnhold
Vis meny
Skjul meny

Overordnet om overvåking etter vannforskriften

Vannforskriften omfatter alt overflatevann (elver, innsjøer, kystvann), grunnvann, drikkevann og beskytta områder der vann er et viktig element for beskyttelsen. Alle disse vannforekomstene skal overvåkes. Hensikten med overvåkingen er at den skal gi et godt kunnskapsgrunnlag og resultere i en tilstandsbeskrivelse som kan relateres til et miljømål.

Vannforskriften kobler overvåking og klassifisering av miljøtilstand til hverandre, og den setter som mål at alle vannforekomster skal oppnå "god" eller "svært god" tilstand innen en fastsatt frist. Med vannforskriften følger et omfattende krav til overvåking. Årsaken til det er at miljøtilstanden til ca. 30 000 vannforekomstene i landet totalt fordelt på kystvann, brakkvann, elver og innsjøer, skal vurderes og fastsettes, og at alle disse har miljømål knyttet til seg.  

Krav til hva som skal overvåkes i hht vannforskriften 

Vannforskriften omfatter alt overflatevann (elver, innsjøer, kystvann), grunnvann, drikkevann og beskytta områder der vann er et viktig element for beskyttelsen. Alle disse vannforekomstene skal overvåkes:

Vannforekomster: Hva som overvåkes:
  • overflatevann
hydromorfologisk, økologisk og kjemisk tilstand
  • grunnvann
kjemisk og kvantitativ tilstand
  • drikkevann
kvalitet på råvannet


Krav om overvåkingsprogrammer i hht vannforskriften

I vannforskriften § 18 stilles det krav til utarbeidelse av overvåkingsprogrammer, og det forutsettes at det skal foreligge "tilstrekkelige regionale overvåkingsprogrammer".

De regionale overvåkingsprogrammene, som ble utarbeidet sammen med forslaget til regionale forvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogram, ble sendt på høring våren 2014. De inneholdt alle tre typer overvåking:

Noe av svakheten med planene er at de i liten grad skiller mellom pågående overvåking og det som kun er planlagt. Disse overvåkingsprogrammene brukes allikevel som grunnlag for det som, med fylkesmannen i spissen, nå iverksettes av konkret overvåking for en fjord eller et vassdrag. 

Parametre som skal overvåkes i hht vannforskriten

I forskriften er det utpekt parametre innenfor de: biologiske, kjemiske og hydromorfologiske kvalitetselementene som inngår i overvåkningen. Det er gitt et sett med ulike parametre som skal overvåkes avhengig av om det er kystvann, brakkvann, elver og innsjøer som skal overvåkes og klassifiseres jfr vannforskriften vedlegg V og Klassifiseringsveilederen 03:2013 rev 2015.

Overvåking av kvalitetselementer som ikke inngår i klassifiseringen, blir på sett og vis «døde data» da de ikke kan si noe objektivt om miljøtilstanden i vannforekomsten.

Biologiske kvalitetselementer er viktigst for økosystembasert forvaltning

Biologiske kvalitetselementer som fisk, bunndyr, planteplankton etc., er grunnlaget for det vi kan kalle en økosystembasert forvaltning. Ved å undersøke biologiske kvalitetselementer direkte vil man kunne si noe om effektene av ulike påvirkninger på en helt annen måte enn ved vannprøvetaking. Hydromorfologiske kvalitetselementer, kjemiske og fysisk-kjemiske kvalitetselementer er elementer som støtter de biologiske kvalitetselementene. Undersøkelser av kjemiske og fysisk-kjemiske elementer som f.eks. fosfor, nitrogen, partikkelinnhold og pH gir kun et øyeblikksbilde av tilstanden, men er samtidig viktig der det er en klar sammenheng mellom støtteparametre og de biologiske dataene.

Ulempene med overvåking av biologiske kvalitetselementer er at den er relativt kostbar, og det kreves spesialisert taksonomisk kompetanse (dyr og plantegruppers utseende og systematikk) og feltmessig kunnskap. I tillegg til at vi måler økologiske kvalitetselementer måler vi også miljøgifter. Miljøgiftene deles inn i to systemer; prioriterte stoffer og vannregionspesifikke stoffer. For å oppnå god kjemisk tilstand kan ikke konsentrasjonen av vannforskriftens (vedlegg VIII) 45 prioriterte stoffer overskrides. Andre miljøgifter som slippes ut, utover de 45 prioriterte stoffene, kan være relevant for å vurdere miljøtilstand i vannforekomster. Disse stoffene omtales som vannregionspesifikke stoffer direkte i vannfase, sediment og/eller biota. 

Ikke alle vannforekomster kan overvåkes

Alle vannforekomster kan imidlertid ikke overvåkes fordi kostnaden vil bli for stor. Ved hjelp av overvåkningsmodeller og mer indirekte metoder vil derfor endel av vannforekomstene kunne gis en "antatt miljøtilstand". Svært mange vannforekomster er gjennom karakteriseringsarbeidet satt til «ikke risiko» for å nå miljømålet, og kan dermed settes til «antatt god tilstand». Dette er vanligvis gjort på bakgrunn av at det ikke finnes påvirkningskilder, eller svært begrensede sådanne.

Publisert: 20. april 2017 Sist oppdatert: 20. april 2017