gå til hovedinnhold
Vis meny
Skjul meny

Hva skal overvåkes etter vannforskriften ?

Målet med overvåkingen etter vannforskriften, er at overvåkingen skal munne ut i tiltak, samt å avdekke effekten av tiltaket.

En forutsetning for overvåking av en resipient, er at den er i risiko for å ikke nå målene i vannforskriften. Av alle vannforekomster i risiko, vil det være spesielt viktig å overvåke de som har betydelig grad av påvirkning, men hvor tilstanden er usikker og det er lite data.

For fylkesmannen er det, i sammenheng med overvåking etter vannforskriften, ikke hensiktsmessig å prioritere overvåking der hvor tiltak ikke er mulig, eller svært vanskelig å sette inn. Dette kan eksempelvis være i områder der hovedproblemet for resipienten er:

  • langtransportert forurensning og forsuring
  • fremmede arter, som for eksempel ørekyt

Overvåking av disse problemområdene dekkes dessuten også delvis av statlig basisovervåking og kalkingsovervåkingen.

Primært mener Miljødirektoratet fylkesmannen bør prioritere overvåking i områder som er belastet med:

  • eutrofi
  • vannkraft og andre fysiske inngrep
  • miljøgifter

Av resipienter som har slik belastning bør fylkesmannen videre prioritere områder som er relevante for:

  • drikkevann
  • bading, fisking og andre brukerinteresser
  • naturmangfold og spesielle miljøverdier, eksempelvis viktige naturtyper og prioriterte arter som for eksempel laks, elvemusling.

 

Publisert: 27. januar 2017 Sist oppdatert: 21. januar 2019