gå til hovedinnhold
Vis meny
Skjul meny

Hvordan legge opp overvåkingen ?

Embetene som jobber med vannforskriften må ta det koordinerende ansvaret.

Frivillig spleiselag

Fylkesvis må embetene sørge for god kommunikasjon mellom de som jobber med vannforskriften og de som jobber med industrien, avløp, og eventuelt akvakultur, for å sørge for en gjensidig forståelse for hva som skal gjøres. De i embetene som jobber med vannforskriften må ta det koordinerende ansvaret.

I utgangspunktet mener Miljødirektoratet at fylkesmannen, i den grad der er mulig, bør tilrettelegge for spleiselag mellom ulike relevante aktører. Å pålegge den enkelte virksomhet å gjennomføre overvåking kan medføre lang saksbehandling med påfølgende klagebehandlinger, og dessuten føre til at overvåkingen blir mer fragmentert og lite helhetlig. Forurensere vil dessuten kunne ha store besparelser ved et samarbeid, framfor å motta individuelle pålegg og gjennomføre egne overvåkingsprogram. Fylkesmannen bør ta initiativ til kontaktmøter for hele eller deler av vannområdet og samle industri, kommuner, andre relevante sektorer og prosjektleder i vannområdet. Målet er å komme fram til et felles og konkret overvåkingsprogram der en finansieringsplan inngår. Hva som skal overvåkes og hvem som skal betale for hva må besluttes.

Det finnes mange gode eksempler på at samarbeid gjennom et frivillig spleiselag fungerer, blant annet i Vassdragsforbundet (Mjøsa), Pura i Oslo og Akershus, Morsa og Jæren.

Pålagt samarbeid og bidrag til fellesprogram

Der flere virksomheter har utslipp i samme resipient, kan forurensningsmyndighetene kreve at disse går sammen om å gjennomføre undersøkelser, overvåking, eller bekoster kontrolltiltak foretatt av andre. Pålegg om samarbeid vil typisk være rasjonelt der samordning av innsatsen kan spare ressurser, eller øke verdien av de undersøkelsene som gjøres.

Hjemmel for å kreve samarbeid

Hjemmel for å kreve et slikt samarbeid kan enten være gjennom vilkår etter § 16 i forurensningsloven, eller ved bruk av påleggshjemmelen i § 51 i forurensningsloven. Et slikt pålegg om samarbeid forutsetter naturlig nok at fylkesmannen er forurensningsmyndighet for de aktuelle virksomhetene fylkesmannen sender pålegg til, jf. delegeringsskriv T-3/12.

Pålegg om samarbeid bør kun komme etter dialog med virksomhetene, og må varsles på normal måte etter reglene i forvaltningsloven.

Ulike former for felles organisering

Det bør være en betydelig grad av fleksibilitet i hvordan felles tiltaksovervåking blir organisert. I en del tilfeller vil det være vassdragsforbund og samarbeidsprosjekter som har pågått i en årrekke, og med prosjektledere med lang erfaring, som gjennomfører mye av det praktiske arbeidet rundt felles overvåking, daglig drift, kontakt med utførende konsulentselskap og forskningsinstitutt, utlysning av oppdrag etc. Her vil fylkesmannens oppgave være å bidra til at overvåkingsprogrammene holder godt faglig mål og er i tråd med vannforskriften, samt å bidra med statlige midler. I andre tilfeller må fylkesmannen ha en langt mer aktiv rolle, iallfall i innledende fase. Fylkesmannen må gjerne lede og koordinere arbeidet, og selv gjennomføre mye av det praktiske for å få overvåkningsprogrammet i gang.

Vi kan tenke oss to hovedmodeller for felles organisering:

1.     Det vanligste vil nok være at fylkesmannen, gjerne i samarbeid med vannområdet, organiserer et nytt og bygger på eksisterende program der delegert industri, avløp og mulige andre påvirkere og sektorer inngår. Fylkesmannen bidrar med statlige midler fra Miljødirektoratet. I flere fylker bidrar også fylkeskommunene med midler til overvåking i vannområdene.

2.     I noen resipienter, særlig ved utslipp til sjø, kan det være aktuelt at fylkesmannen knytter behov for overvåking til løpende overvåkingsprogrammer, som utføres av virksomheter som Miljødirektoratet er myndighet for, som storindustrien. Dette er særlig aktuelt i områder der det i hovedsak er disse virksomhetene som dominerer påvirkningen av resipienten, men hvor fylkesmannen har behov for enkelte supplerende undersøkelser.

3.    Til punkt 2: I 2015 ble det satt i gang ca. 100 overvåkingsprogrammer ved industribedrifter som Miljødirektoratet er myndighet for. De aller fleste blir videreført i en eller annen form, enten som fortsatt separate programmer, eller som regionale delprogrammer som Miljødirektoratet og fylkesmannen samarbeider om. Fylkesmannen må sørge for å formidle krav om overvåking til rette tiltakshavere, og være klar til å sette seg ned med sektormyndigheter, inklusiv Miljødirektoratet, og tiltakshavere for drøftelser om felles programmer. 

Publisert: 27. januar 2017 Sist oppdatert: 21. januar 2019