gå til hovedinnhold
Vis meny
Skjul meny

Vedlegg 3: Krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking

Gjelder landbasert industri med tillatelse fra Miljødirektoratet

Nye krav til overvåking i vannforskriften gjør at vi, som sektormyndighet, stiller mer detaljerte krav til overvåking av hvilken påvirkning industribedriftene har på plante-/dyresamfunn og kjemiske forhold i vannforekomsten. Kravene om overvåking rettes også til en del bedrifter som tidligere ikke har hatt krav om overvåking.

Miljødirektoratet vil sikre lik behandling av bedriftene, ved sammenlignbare utslipps- og resipientforhold, når det gjelder hvem som skal ha krav om vannovervåking. Vi har vurdert utslippet til vann fra alle bedrifter med tillatelse fra oss ut fra bestemte momenter.  De bedriftene som mottar dette kravet oppfyller etter vår vurdering forutsetningene for å få krav om overvåking. Dere mottar herved krav til vannovervåking i vannforekomstene dere har utslipp til. Frist for å oversende forslag til program for vannovervåking er 01.10.2014. Overvåkingsprogrammet skal være på plass innen 01.03.2015.
Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking ble sendt bedriftene 08.04.2014. Vi mottok 10 innspill til varselet.

Vedtaket om krav til overvåking kan påklages innen tre uker.

Bakgrunn og begrunnelse

Innen 2015 skal det utarbeides regionale vannforvaltningsplaner med forslag til tiltak for å oppnå målet om minst god økologisk og god kjemisk tilstand i elver, innsjøer, grunnvann og kystvann. Planene skal revideres jevnlig.  For å avgjøre om det er behov for å gjennomføre tiltak for å oppnå målene om god tilstand, må det framskaffes data gjennom overvåking om dagens tilstand for plante-/dyresamfunn og kjemiske forhold i vannforekomstene. Overvåkingens hovedmål er å fastsette dagens tilstand og se på avstand mellom tilstand og miljømål. Likeledes, når tiltak er gjennomført, er det viktig å overvåke for å undersøke om tiltakene har fått forventet effekt. Etter hvert vil det også foreligge nok data for å se mulige trender i nivåene.

Resultatene fra overvåkingen, sammen med måling/beregning av utslipp/tilførsler, vil gi grunnlag for å vurdere mulige tiltak for å nå målet om god tilstand, og hvem som må iverksette tiltak.

Nye krav til overvåking i vannforskriften, jf. vannforskriften § 18 og vedlegg V, pkt. 1.3, gjør at vi nå stiller krav om vannovervåking i vannforekomstene bedriften har utslipp til, og nedstrøms aktive deponier, for å følge med på hvilken belastning utslippene har på vannforekomstene.

En mer systematisk tilnærming enn tidligere vil sikre en likebehandling av bedrifter med sammenlignbare påvirkninger og resipientforhold.   Miljødirektoratet har derfor utarbeidet momenter som skal vurderes for å avgjøre når vi skal stille krav om vannovervåking, og ut fra disse momentene kommet fram til hvilke bedrifter som skal ha krav om overvåking. Momentene tar blant annet utgangspunkt i hvilke stoffer som slippes ut fra bedriftene, egenskapene til disse stoffene, tilstand, risiko samt samlet belastning i vannforekomsten. Momentene for vurderingen er gitt i vedlegg til dette brevet. 

Overvåkingsprogrammet

Hvem som får kravet om overvåking

Kravene sendes til bedrifter som påvirker eller har påvirket vannforekomsten eller har sigevannsutslipp fra deponier for ordinært avfall eller farlig avfall, og som etter en vurdering av momentene i vedlegg til dette brevet skal ha krav om overvåking. 

En rekke bedrifter har et eksisterende overvåkingsprogram for vannforekomsten. I mange tilfeller har dette eksistert i samme form i mange år, men er kanskje ikke helt tilpasset kravene i vannforskriften. 

Enkelte bedrifter er allerede i gang med vannovervåking i tråd med vannforskriften og har fastsatt overvåkingsprogram for en viss periode. Vi ønsker at disse bedriftene fullfører det programmet de har igangsatt. Når programmet er fullført, vil vi ha ny dialog med disse bedriftene om videre overvåking. Disse bedriftene vil likevel få kravene til overvåking nå, slik at alle de utvalgte bedriftene har likelydende krav. 

For bedrifter som har tillatelse til utslipp til vann, men som ikke har slike utslipp per i dag, gjelder kravene om overvåking først når bedriften har utslipp til vann.  Vi ber om at disse bedriftene gjør Miljødirektoratet oppmerksom på at de ikke har utslipp til vann per d.d, og at de varsler oss når de iverksetter slik drift, slik at fristene i kravet blir justert. 

Bedrifter som ikke får overvåkingskrav nå, vil kunne få disse kravene senere dersom for eksempel utslippet endres vesentlig. 

Innhold i overvåkingsprogrammet

http://vannportalen.no ligger to relevante veiledere, "02:2013 Klassifisering av miljøtilstand i vann" og "02:09 Overvåking av miljøtilstand i vann". En eksempelsamling for overvåking i vann for fem bransjer (M 74/2013 Eksempelsamling) gir enkel veiledning for hvordan et overvåkingsprogram kan settes opp. Den kan også være til hjelp for andre enn de fem bransjene som er med, som eksempler.  

Vi legger opp til en tett dialog med hver enkelt bedrift om overvåkingsprogrammet og hvordan dette må utformes for å oppfylle kravene i vannforskriften. For å ivareta dette har vi stilt krav om at dere oversender overvåkingsprogrammet til Miljødirektoratet for eventuelle merknader knyttet til hvilke elementer som skal overvåkes og frekvensen/intervall i prøvetakingen, før overvåkingen iverksettes. Det er Miljødirektoratet bedriften skal ha dialog med om innholdet i det enkelte program. 

Bedriftene skal overvåke i vannforekomstene, for å følge med på hvilken påvirkning de har på plante- / dyresamfunn og kjemiske forhold i vannforekomsten. De fleste bedriftene må gjennomføre rullerende overvåking, og intervallet for overvåking vurderes fra sak til sak. Etter at bedriftene har gjennomført overvåking en gang, vil vi vurdere intervall for videre overvåking. Kravene om overvåking innebærer således rullerende overvåking. For noen få bedrifter kan det være aktuelt å ikke gå videre med overvåkingen, men dette vil avklares når resultatet fra første overvåking foreligger. 

Vi vil også presisere at det er viktig å skille mellom kravet om vannovervåking og kravet om utslippskontroll/måleprogram i tillatelsen. Vannovervåking skal gjennomføres for å belyse hvilken påvirkning utslippene har i vannforekomsten, mens utslippskontroll skal gjennomføres for å ha oversikt over mengde og type utslipp fra en bedrift. 

Samarbeid med andre om overvåking

Det er viktig å se helheten, og vurdere alle påvirkninger til vannforekomsten. I enkelte vannforekomster vil det være påvirkning fra mange forskjellige kilder. Kravene om vannovervåking rettes til de bedriftene som vi er myndighet for. Påvirkning fra andre kilder må også følges opp med krav om overvåking. Miljømyndighetene vil uansett vurdere resultatene samlet. 

Fylkesmannen har fått i oppdrag å lage regionale overvåkingsprogrammer hvor blant annet bedrifter, havner, landbruk og andre som påvirker, skal inkluderes. Det kan være naturlig at den enkelte bedrifts overvåkingsprogram inkluderes i det regionale programmet. De regionale programmene skal være iverksatt innen 01.05.2015. 

Fylkesmannen vil få anledning til å komme med innspill til overvåkingsprogrammene fra bedriftene for å ivareta koordineringen med de regionale programmene. 

Innkomne kommentarer til varselet og våre vurderinger

Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking ble sendt bedriftene i henhold til vedlagte adresseliste 08.04.2014. Vi har fått skriftlige kommentarer til varselet fra Finnmark Gjenvinning AS, Franzefoss Gjenvinning AS, Unger Fabrikker AS, Halliburton, Weber Leca Rælingen, Chemring Nobel AS, Gudbrandsdalens Uldvarefabrik AS, Raufoss Eiendomsforvaltning AS, Miljøservice Vest AS og ADDCON Nordic AS. 

Innspillene er ikke av en slik karakter at vi ser behov for å tilpasse kravbrevet spesifikt til de enkelte bedrifter, men velger å sende likelydende brev til de fleste bedriftene. Kun et fåtall bedrifter vil få separate brev. 

Vi har oppsummert hvilke innspill vi har fått på varselet og våre svar; 

Størrelsen på utslippene

Flere av bedriftene har gitt innspill om at de har minimale utslipp til vannforekomsten, sammenlignet med andre aktører som har utslipp til samme resipient. De påpeker at nivåene er så lave at de ikke bidrar målbart til en samlet belastning i vannforekomsten. Enkelte påpeker også at utslippet ikke er av en slik størrelse at det kan føre til fare for akutt eller stor miljøskade. 

Miljødirektoratet har gjort et grundig arbeid i å utarbeide momenter for hva som utløser overvåking. Både utslippets størrelse, utslippets farlighetsgrad og resipientforhold tas inn i denne vurderingen. Det at en bedrift har betydelig mindre utslipp av en komponent enn andre aktører, fritar ikke fra kravet om overvåking så lenge denne komponenten gjør at vannforekomsten er i risiko. Dette innebærer at disse bedriftene da får kravet, selv om de har et lite utslipp i forhold til totalt utslipp av denne komponenten i vannforekomsten. 

Det at en bedrift ikke bidrar målbart til en samlet belastning i vannforekomsten, fritar ikke fra kravet om vannovervåking. Men der det er flere aktører som har samme type utslipp til samme resipient, anbefaler vi at dere samarbeider om overvåking. På den måten vil belastningen i resipienten bli overvåket på en måte som medfører minst mulig utgifter for aktørene. 

Vannovervåkingen skal gjennomføres for å belyse tilstanden i vannforekomsten som skyldes regulære utslipp/påvirkninger. Om utslippet kan føre til fare for akutt eller stor miljøskade i vannforekomsten, er således ikke et kriterium for om det er stilt krav om vannovervåking.

Oppfølging av bedriftene

Flere av bedriftene har bedt om møter med Miljødirektoratet, for å få forklart hvorfor bedriftene har fått kravet om overvåking, hva som ligger i kravene i vannforskriften og hvordan dette kan løses på en hensiktsmessig måte. Vi har også fått spørsmål om hvilke konsulenter som kan benyttes i arbeidet med vannovervåking. 

Miljødirektoratet er i gang med å gjennomføre møter med bedriftene. For enkelte bedrifter tar vi en gjennomgang av hvorfor akkurat den bedriften har fått kravet. I tillegg er det viktig at vi får formidlet hvordan overvåkingen kan legges opp og hvordan bedrifter med utslipp til samme vannforekomster kan samarbeide. 

Vi har valgt å sende ut vedtaket selv om vi ikke har fått gjennomført møter med alle bedriftene som har bedt om det. Dersom vi skal klare å overholde fristen som er satt ved gjennomføringen av vanndirektivet, om at alle programmene skal være i drift innen 01.05.2015, må vi holde den framdriftsplanen som er lagt. 

Miljødirektoratet har ikke anledning til å anbefale hvilke konsulenter som kan benyttes i arbeidet med utarbeidelse og gjennomføring av overvåkingsprogrammer. Vi anbefaler at bedriftene kommer i gang med arbeidet med overvåkingsprogrammet så raskt som mulig. 

Ikke utslipp til vann i dag

Enkelte bedrifter som har utslipp til vann regulert i tillatelsen, har gitt oss tilbakemelding om at de ikke har utslipp til vann per dags dato, og at de antar at kravet om vannovervåking i vannforekomsten dermed utsettes. 

Disse bedriftene vil få kravet om vannovervåking, men kravet gjelder først når bedriften har utslipp til vann. Tidsfristene vil stå uendret i vedtaket, men saksbehandler for bedriften her i Miljødirektoratet vil ha individuell oppfølging av disse bedriftene. I disse sakene vil det bli avtalt egne tidsfrister. 

Vi ber om at de bedriftene som ikke allerede har gjort Miljødirektoratet oppmerksom på dette forholdet, gir oss beskjed om at de ikke har utslipp til vann per dags dato, og at de varsler oss når de iverksetter slik drift, slik at fristene i kravet blir justert. 

Organisering og fylkesmannens rolle

Enkelte bedrifter etterlyser en avklaring av hvilken rolle Fylkesmannen har og hvordan bedriftene skal få informasjon om den overvåkingen som gjennomføres i vannregionen. Likeledes om varsel/krav til de bedriftene som Fylkesmannen er myndighet for burde koordineres med Miljødirektoratets krav. 

Fylkesmennene har fått det faglige ansvaret for å utarbeide regionale overvåkingsprogram på tvers av ulike sektorer og påvirkninger. Dersom bedriftene ønsker et samarbeid med andre om overvåkingsprogrammet, eller ønsker mer informasjon om fylkets arbeid med regionale overvåkingsprogram, kan Fylkesmannen kontaktes for å etablere et slikt samarbeid og utveksling av informasjon om arbeidet i regionen. Fylkesmannen vil ha en god oversikt over den overvåkingen som er planlagt i de forskjellige vannforekomstene. Det vil ikke være praktisk mulig for Miljødirektoratet og Fylkesmannen å ha felles kontaktperson overfor bedriftene i en region, men vi vil bestrebe å ha så god dialog som mulig med Fylkesmannen om de sakene som vi følger opp. 

Miljødirektoratet ser det som svært positivt dersom den enkelte bedrift finner det hensiktsmessig å samarbeide med andre bedrifter, kommuner eller andre sektorer som har utslipp til samme vannforekomster, om overvåkingsprogram og analyser. Dette kan også være kostnadsbesparende for bedriftene. 

Miljødirektoratet ser at bedriftene har et poeng når de påpeker at alle bedriftene, også de som Fylkesmannen er myndighet for, burde fått felles krav om overvåking. Fylkesmannen vil følge opp overfor sine bedrifter. 

Forholdet til andre sektorer

Det påpekes i flere av tilbakemeldingene at andre sektorer / kilder også må delta i den tiltaksrettede overvåkingen, slik at det blir en rettferdig byrdefordeling. 

Miljødirektoratet vil påpeke at det er et bærende prinsipp at forurenser skal betale for den tiltaksorienterte overvåkingen. Miljøforvaltningen har også fokus på at byrdefordelingen mellom ulike påvirkere/sektorer skal fordeles rimelig likt når det gjelder overvåkingskrav. Mange kommuner har bidratt betydelig til tiltaksorientert overvåking. Påvirkninger fra kommunalt avløp, vannkraft og oppdrett vurderes også nå av Miljødirektoratet, med tanke på økt grad av overvåking. Statens landbruksforvaltning og miljømyndighetene (tidligere Klif) har også sendt forslag til sine respektive departementer om overvåking av landbrukspåvirkede vannforekomster med en kostnad på 42 mill. årlig. Fylkesmennene disponerer allikevel i størrelsesorden 15 mill kr pr år for å støtte den regionale overvåkingen. 

Nye krav og endrede krav til vannovervåking

Miljødirektoratet vedtar nye/endrede krav til overvåking i medhold av forurensningsloven § 18 første ledd nr. 6. 

For bedrifter som allerede har krav til overvåking, vil krav om vannovervåking som følger nedenfor erstatte gjeldende krav i tillatelsen til overvåking. De nye kravene vil gjelde fra vedtak treffes (fra dags dato). Kravteksten vil bli innarbeidet i tillatelsesdokumentet ved neste endring. 

For bedrifter som ikke har krav om overvåking i tillatelsen, vil kravene som følger nedenfor gjelde fra vedtak treffes (fra dags dato), og kravteksten vil innarbeides i tillatelsesdokumentet ved neste endring. 

Kravene til overvåking er: 

Overvåking i vannforekomsten og rapportering til Miljødirektoratet

Bedriften skal overvåke hvordan utslipp fra virksomheten påvirker økologisk og/eller kjemisk tilstand i vannforekomsten. Det skal gjennomføres rullerende overvåking, hvor intervallet for overvåking fastsettes etter at bedriften har gjennomført overvåking en gang. 

Overvåkingen skal gjennomføres etter vannforskriftens bestemmelser. Overvåkingen skal belyse påvirkning fra pågående og tidligere utslipp fra bedriften. Påvirkning av utslipp fra aktive deponier skal også overvåkes. Overvåkingen skal belyse bedriftens bidrag til samlet tilstand i vannforekomsten. 

Det skal overvåkes på følgende elementer, dersom det er relevant:

  1. 1.      Overvåking av økologisk tilstand (ved utslipp av organisk stoff, næringssalter, suspendert stoff, forsurende stoffer, giftige metaller, for eksempel kobber) skal omfatte kartlegging av plante- og dyresamfunnet (biologiske kvalitetselementer), dvs artssammensetning og mengde på samfunnsnivå. I tillegg skal relevante kjemiske parametere og fysisk- kjemiske støtteelementer overvåkes. 

Hvis det er en type påvirkning (eutrofipåvirkende, oksygenforbrukende, forsurende/alkaliserende eller nedslammende) så skal dere finne det mest følsomme kvalitetselementet (planteplankton, fastsittende planter, bunndyr eller fisk). Hvis det er flere enn en type påvirkning, må dere sannsynligvis måle på flere biologiske kvalitetselementer. 

Fysisk -kjemiske støtteelementer er de stoffene som påvirker økologisk tilstand som nevnt foran. Disse skal dere måle direkte i vannfasen.  Fysisk-kjemiske støtteelementer dekker også blant annet temperatur, oksygenforhold, ledningsevne etc, jamfør vannforskriftens vedlegg V. 

Dersom bedriften har utslipp av miljøgifter (såkalte vannregionspesifikke stoffer) eksempelvis kobber, krom, sink, PCB, som ikke er på listen over de EU-prioriterte stoffene oppført i vannforskriften vedlegg VIII ( 45 prioriterte miljøgifter), skal dere i forbindelse med økologisk tilstand utføre målinger av de stoffene dere har utslipp av. Avhengig av stoff skal dere måle dette i vannfasen, biota og/eller i sediment.  

  1. 2.      Overvåking av kjemisk tilstand skal omfatte innhold/konsentrasjoner av EU prioriterte stoffer (jf. vannforskriften vedlegg VIII (45 prioriterte miljøgifter)) som bedriften har eller kan ha utslipp av og som kan ha miljømessig betydning. Stoffene dere har utslipp av skal måles i vann, biota og/eller sedimenter.  

Overvåkingsprogrammet skal utarbeides i samarbeid med nødvendig fagekspertise, og overvåkingen skal også gjennomføres av uavhengig fagekspertise. Den skal følge anbefalinger gitt i overvåkingsveileder til vannforskriften (veileder 02:2009 "Overvåkning av miljøtilstand i vann"). Plassering av prøvetakingspunkter og begrunnelse for plassering, hvilke stoffer som vil bli analysert samt intervall for prøvetaking skal beskrives i programmet. Hvordan og i hvilke medier (biota, sedimenter etc.) undersøkelsen vil bli gjennomført, skal også begrunnes. 

Data som fremskaffes ved vannovervåking, inklusiv sediment og biota, skal registreres i databasen Vannmiljø (http://vannmiljo.miljodirektoratet.no/ ). Data rapporteres på Vannmiljøs importformat; http://vannmiljokoder.miljodirektoratet.no . Her finnes importmal og oversikt over hvilken informasjon som skal registreres i henhold til Vannmiljøs kodeverk. 

Krav

Frist

Oversende forslag til program for vannovervåking til Miljødirektoratet for eventuelle merknader

 

 

01.10.2014

Ha overvåkingsprogram på plass

 

01.03.2015

Ha gjennomført overvåkingsprogrammet

31.12.2015

 

Oversende resultatene fra overvåkingen til Miljødirektoratet

 

01.03.2016

Når resultater fra overvåkingen for 2015 foreligger, skal det vurderes hyppighet/intervall for videre overvåking. Denne vurderingen skal sendes Miljødirektoratet sammen med resultatene fra overvåkingen. 

Alle bedrifter får nå likelydende krav til overvåking. Overvåkingen skal imidlertid spesifiseres i overvåkingsprogrammet. Det vil derfor ikke være relevant for alle bedriftene å overvåke på alle elementene i kravet, for eksempel overvåking på kjemisk tilstand, jf. kravet om at det skal overvåkes på elementene som er relevante. Enkelte bedrifter er allerede i gang med vannovervåking i tråd med vannforskriften og har fastsatt overvåkingsprogram over en viss periode. Disse bedriftene vil likevel få kravet til overvåking nå, slik at alle de utvalgte bedriftene har likelydende krav. 

Dersom det er noe dere lurer på i dette brevet, så ta kontakt med saksbehandleren deres i Miljødirektoratet for avklaringer. Miljødirektoratet gjennomfører også gjerne møter med bedriftene for å ha en dialog rundt hvorfor akkurat den bedriften har fått kravet, hvordan overvåkingen kan legges opp og hvordan bedrifter med utslipp til samme vannforekomst kan samarbeide. 

Klageadgang

For de bedriftene som allerede har krav om vannovervåking i tillatelsen, skal punktet om krav til vannovervåking i bedriftens tillatelse erstattes med de endrede kravene som er gitt i dette brevet. Kravet om at bedriften skal gjennomføre vannovervåking kan ikke påklages, men endringer gjort i kravet til overvåking (for eksempel parametere, frekvenser, omfang) kan påklages, jamfør forvaltningsloven § 28. 

Bedrifter som ikke har kravene om vannovervåking i gjeldende tillatelse, kan klage på vedtaket om vannovervåking, jamfør forvaltningsloven § 28. 

Fristen for å gjennomføre de endrede kravene kan også påklages. 

Vedtaket kan påklages som angitt over til Klima- og miljødepartementet innen tre uker fra dette brevet er mottatt. Klagen bør begrunnes og skal sendes Miljødirektoratet.

Hilsen

Miljødirektoratet

 

Kopi til:

Norsk Industri

Postboks 7072 Majorstua

0306

OSLO

Fylkesmannen i Aust-Agder

Postboks 788 Stoa

4809

Arendal

Fylkesmannen i Buskerud

Postboks 1604

3007

Drammen

Fylkesmannen i Finnmark / Finnmárkku Fylkkamánni

Statens hus

9815

Vadsø

Fylkesmannen i Hedmark

Postboks 4034

2306

Hamar

Fylkesmannen i Hordaland

Postboks 7310

5020

Bergen

Fylkesmannen i Nordland

Moloveien 10

8002

Bodø

Fylkesmannen i Møre og Romsdal

Fylkeshuset

6404

Molde

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag / Noerhte-Trööndelagen fylhkenålma

Postboks 2600

7734

Steinkjer

Fylkesmannen i Oppland

Serviceboks

2626

Lillehammer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Postboks 8111 Dep

0032

OSLO

Fylkesmannen i Rogaland

Postboks 59 Sentrum

4001

Stavanger

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

Njøsavegen 2

6863

Leikanger

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Postboks 4710 Sluppen

7468

Trondheim

Fylkesmannen i Telemark

Postboks 2603

3702

SKIEN

Fylkesmannen i Troms / Romssa Fylkkamánni

Postboks 6105

9291

Tromsø

Fylkesmannen i Vest-Agder

Postboks 513 Lundsiden

4605

Kristiansand S

Fylkesmannen i Vestfold

Postboks 2076

3103

Tønsberg

Fylkesmannen i Østfold

Postboks 325

1502

Moss

 

Vedlegg

1

Momenter for vurdering av hvilke bedrifter som skal få krav om vannovervåking

2

Adresseliste over de som får krav om vannovervåking

 

 

 

 

Publisert: 30. januar 2017 Sist oppdatert: 01. mars 2017