gå til hovedinnhold
Vis meny
Skjul meny

Forurensningsregnskap for Kristiansandsfjorden.

Forurensningsregnskapet skal gi en oversikt over hvilke utslipp som bidrar mest til dagens tilstand i Kristiansandsfjorden. Arbeidet med prosedyren for hvordan dette gjøres videreføres.

Skrevet av Atle Hindar, NIVA.

Arbeidet startet med midler fra fylkesmannen 

Med midler fra Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder startet Kristiansand kommune i 2016 arbeidet med et forurensningsregnskap for deler av Kristiansandsfjorden. Målet er å forbedre vannkvaliteten, og da må vi ha mer kunnskap om forurensningskilder og bidraget fra disse kildene. 

Kristiansandsfjorden er klassifisert som «ikke god».

Bakgrunnen er at den kjemiske tilstanden i Kristiansandsfjorden er klassifisert som «ikke god».Dette til tross for omfattende utslippsreduksjoner fra industribedrifter i byens nærområde (Elkem Carbon AS, Elkem Solar AS og Glencore Nikkelverk AS). Den kjemiske tilstanden er basert på målinger av EUs prioriterte miljøgifter i sediment og biota. Den økologiske tilstanden er klassifisert til å være dårlig. Regnskapet omfatter i første omgang tungmetaller og PAH (polysykliske aromatiske hydrokarboner). 

Prøvetaking

Parallelt med dette arbeidet ble det i 2016 gjennomført prøvetaking i fire nedbørepisoder i Baneheia (ubebygd) og i overvannsnettet i Kvadraturen (tre gater). Det ble analysert på følgende stoffer:

 

arsen (As)

tungmetaller

kopper (Cu), krom (Cr), kadmium (Cd), bly (Pb), nikkel (Ni), sink (Zn) og kvikksølv (Hg),

PAH-forbindelser

(PAH16EPA)

Transport av disse stoffene fra Kvadraturen ble beregnet til tre vannforekomster: Otra-lakseførende strekning, Østergapet-indre og Kristiansandsfjorden-indre havn, se figur 2. Resultatene inngår også i forurensningsregnskapet for Østre Havn (Hindar m.fl. 2017).

 

Figur 2. Oversikt over utslippskilder til Kristiansandsfjorden.

Vi anbefalte at arbeidet med forurensningsregnskapet ble videreført, både ved å videreutvikle prosedyren for hvordan dette gjøres og ved å utvide forurensingsregnskapet til å gjelde indre delen av Kristiansandsfjorden. I 2017 bevilget Miljødirektoratet midler til videreføringen av arbeidet. 

Utslippskilder

Industribedrifter, trafikk, vedfyring og sannsynligvis skip som ligger ved havn er viktige utslippskilder. Bidrag fra langtransportert luftforurensning (NILUs målinger) er også kartlagt. «Gamle synder» dominerer trolig bidraget i enkelte områder. De fleste av kildene er kartlagt i form av utslippstall og beskrivelse av utslippenes karakter. Tungmetall- og PAH-profiler gir bidragene et «fingeravtrykk». Men, det er krevende å veie bidragene og finne de viktigste bidragsyterne. 

Skip ved havn

Skip ved havn er en utslippskilde, men det mangler data for utslipp fra skip i ulike deler av Kristiansand Havn. Det gjelder bulkskip som frakter råvarer og produkter for industrien, ferjer, cruiseskip og andre skipsanløp. Det fraktes 0,7 millioner tonn gods og 1,3 millioner passasjerer over havnen årlig. Over 40.000 konteinere håndteres, i 2012 var det 51 cruiseanløp. Utslippstall vil bli hentet, blant annet i form av drivstoff-forbruk ved kai. Det vil om mulig bli gjort beregninger av bidraget med tungmetaller og PAH til luft og vann. 

Vedfyring

Vedfyring bidrar med PAH-forbindelser som er på lista over farlige stoffer, men bidraget er vanskelig å kvantifisere. Tall fra Oslo, som vi har brukt for Kristiansand, viser at bidraget kan være betydelig og i samme størrelse som bidraget fra Elkem Carbons utslipp til luft. PAH-profilen for Elkems utslipp til luft kan imidlertid være «snillere», med en langt mindre andel farlige PAH-er. 

Datakvalitet og strategier for prøvetaking

Prøvetakingsstrategi og riktige analysemetoder er spesielt viktig for målinger som gjøres i overvann. Mye av forurensningstilførslene vaskes ut med overvann i nedbørepisoder. Både metaller og organiske forurensninger er knyttet til partikler i overvann, først og fremst til finpartikler på under 0,1 mm. I måleprogrammet la vi vekt på å følge internasjonalt aksepterte strategier for prøvetakingen, både for å kunne beregne tilførslene til resipient med minst mulig usikkerhet og for seinere å kunne måle effekter av tiltak.

Figur 3. Nedbørstilfelle i juni 2017. Prøver i overvannet ble tatt i slike episoder.

Analysemetoder

Det er en utfordring å velge analysemetoder som er tilpasset konsentrasjonsnivåene i overvannet. Målinger av totalkonsentrasjoner av arsen og tungmetaller ga gode tall, men de egnet seg dårligere for sammenlikning med grenseverdiene i vannforskriften. Grenseverdiene gjelder for konsentrasjoner av løste og til dels biotilgjengelige (nikkel og bly) metaller. Det tas nå nye prøver i avrenningen fra Baneheia for å stadfeste om konsentrasjonene er over grenseverdiene. Glencore Nikkelverks utslipp til luft gir en karakteristisk metallprofil i avrenningen derfra. 

PAH

Mange av målingene av PAH var under den rapporteringsgrensen som ble oppgitt fra laboratoriet. Det begrenset mulighetene for å bruke PAH-profilen (dvs. forholdet mellom de 16 PAH-ene) til kildeidentifikasjon. En rapporteringsgrense på 0,01 µg/l for benzo(a)pyren og «lave» konsentrasjoner gjør det umulig å dokumentere om grenseverdien i vannforskriften (0,17 ng/l) var overskredet i avrenningen fra Baneheia. 

Større prøvevolum og en bedre analysemetode

Det er et potensiale for å komme videre i forhold til grenseverdier og med kildeidentifikasjonen ved å benytte større prøvevolum og bedre analysemetoder. NIVA har etablert en metode for analyse av PAH-forbindelser der deteksjonsgrensen er 0,1 ng/l for de fleste forbindelser. Et dilemma er at metoden ikke er akkreditert, men myndighetene bør fire på dette kravet hvis så lave konsentrasjoner skal kunne måles. 

Viktig arbeid

Det er få eksempler på tilsvarende arbeider med å sette sammen og veie forurensningsbidrag til et forurensningsregnskap. Det er derfor ekstra ressurskrevende og komme fram til målet med en bidragsoversikt som kan gi grunnlag for effektive tiltak. Prosedyren for å utarbeide slike regnskap og erfaringen fra Kristiansand vil kunne lette slikt arbeid i andre byer og tettsteder med et sammensatt forurensningsbilde. 

Referanse

Hindar, A., Schøyen, M., Jartun, M. og Ranneklev, S.B.  2017. Overvannsavrenning av miljøgifter i Kristiansand by og elementer i et forurensningsregnskap for Østre havn. NIVA-rapport 7173. 60 s.

Publisert: 24. oktober 2017 Sist oppdatert: 24. oktober 2017