gå til hovedinnhold
Vis meny
Skjul meny

Unik fiskebestand får bedre levekår.

Fisk som vandrer opp bekken gjennom Vanse sentrum er en attraksjon. Laksen i Nesheimvassdraget er unik som overlevde forsurningsperioden på 70- og 80-tallet.

Tekst av Stig Alfred Eikeland naturforvalter i Farsund kommune.

En omfattende kartlegging av vannkvaliteten i Farsund kommune er utført i 70 av kommunens bekker. Målingene viser generelt god vannkvalitet, men forholdsvis lav tetthet av ørret og lakseyngel. Etter en gjennomgang av andre mulige årsaker til lavere tetthet enn forventet, ble forbedring av gyteforhold valgt som tiltak.

Åpning av bekken

Vansebekken ble offisielt åpnet 23. september av Fylkesmann Stein Ytterdal med Miljøverndirektør Ørnulf Haraldstad og ordfører i Farsund Arnt Abrahamsen tilstede. Farsund kommune fikk ca. 300 000 kr til overvåkning og tiltak iht. vanndirektivet. Kommunen bidrar med brorparten av midlene til restaureringsprosjektet i Vanse. Prosjektet består i forbedring av gyteforhold, flomsikring og tilrettelagt sti.  Nøkkelen til suksesshistorien er samarbeid mellom frivillige i Farsund og Lyngdal Jeger og Fiskeforening, kommunen, Fylkesmannen og næringslivet.

Vansebekken etter tiltak. Fotograf: Stig Alfred Eikeland

Nesheimlaksen er en attraksjon

Fisk som vandrer opp bekken gjennom sentrum er en attraksjon. I tillegg er laksestammen i Nesheimvassdraget en unik stamme som ser ut til å ha overlevd forsurningsperioden på 70- og 80-tallet. Det blir samlet inn genetiske prøver for å slå fast om dette er den eneste opprinnelige laksestammen. Prøvene ble tatt under el-fiske. Bekkene er viktige for bestanden av sjøørret og fisket langs kysten ses som et grunnlag for naturbasert turisme. Sammen med laks og ørret viser tellinger at bestanden av ål er forbausende stor. I tillegg finnes stingsild og sandkryper.

Vandring langs bekken etter offisiell åpning. Fotograf: Stig Alfred Eikeland

Samspill mellom ulike næringer.

Boligbebyggelse og industri påvirker vannforekomster. Vannkvalitet er viktig for jordbruk, for innbyggere og turisme. Det er 138 gårdsbruk i drift i kommunen. Bøndene disponerer et areal på drøyt 19 000 daa fulldyrket jord derav 3 000 daa kornproduksjon. Noen bekker og innsjøer har høyt næringsinnhold med synlig gjengroing samt algevekst. Det jobbes med forbedring av vannkvaliteten der det er registrert miljøutfordringer. Næringsliv og grunneiere er løsningsorientert. Kartleggingen viser at vannmiljøet ikke lenger er surt.

Viktig innsats fra frivillige.

Farsund og Lyngdal jeger og Fiskeforening er viktige støttespillere i arbeidet. De tar vannprøver og teller yngel.  Det måles ledningsevne, pH og jerninnhold i 70 bekkeutløp hver 2. måned over ett år. Hvis det blir registrert høye verdier i bekker blir prøvene sendt til laboratorium. Da tas det utvidede prøver for å avdekke mulige forurensningskilder.

Gravearbeid i Vansebekken. Fotograf: Stig Alfred Eikeland

Hva vi har lært og hva vi har oppnådd.

Prosjektet gir kunnskap om miljøtilstanden i vassdragene i kommunen. Resultatene av målingene viser hvor det må settes inn tiltak for å forbedre vannmiljø. Tiltaket i Vansebekken gir sjøørret og laks bedre gyteforhold. Vannmiljøet blir godt for fisk og det er blitt en fin tursti langs bekken.  Kommunen blir nå kontaktet av grunneiere som ønsker tiltak velkommen på sine eiendommer.

Vansebekken før tiltak. Fotograf: Stig Alfred Eikeland

Prosjektfinansiering og deltakere.

Utbedringen av Vansebekken hadde ikke vært mulig uten et samarbeid mellom ildsjeler i NJFF, kommunens ledelse, Naturforvalter, Fylkeskommunen og Fylkesmannen. Dette sammen med finansiering fra Fylkeskommunen, Fylkesmannen og kommunen danner grunnpilarene i et prosjekt.  

Vansebekken etter tiltak. Fotograf: Stig Alfred Eikeland

Publisert: 08. november 2017 Sist oppdatert: 08. november 2017