gå til hovedinnhold
Vis meny
Skjul meny

Kommunale veger og gater som flomveger

Skien kommune har de siste femten årene arbeidet med overvannshåndtering og bruker veibanen til å lede flomvann. Små justeringer i veibanens helning og tverrfall styrer retningen på vannet og et nettverk av flomveier tar unna flomtoppene ledningsnettet ikke har kapasitet til å håndtere.

Tekst: Gunnar Mosevoll. Tidligere leder for vannforsyning og avløp i Skien kommune

 

Norsk vanns rapport 162-2008 «Veiledning i klimatilpasset overvannshåndtering» anbefaler en strategi med tre ledd:

● Fang opp og infiltrer små regn

● Forsink avrenningen fra mellomstore regn

● Avrenningstoppene fra store regn avledes på åpne flomveger.

Det vil ta flere ti-år å gjennomføre denne strategien fullt ut.  I de siste 15 årene har Skien kommune har lagt vekt på arbeidet med flomveger.

 

Kommunale gater og veger som åpne flomveger

Siden 2001 har Skien kommune bygget om mer enn 20 km kommunal veg/gate, slik at overvann kan avledes på bakken uten store ulemper.  Når det regner mye,  virker de ombygde, kommunale gatene/vegene som åpne flomveger.  I de fleste år er det i Skien færre enn 10 døgn med mer enn 20 mm regn pr. døgn, og periodene med mye overvann i gatene er derfor få og korte. Les Gunnar Mosevolls artikkel her.

Figur 1: Kort styrtregn i Skien sentrum 6. august 2013. Vindusviskerne går for fullt. Nærmeste nedbørmåler viste 6 mm regn på 15 minutter og 15 mm på 45 minutter. Slike, korte styrtregn skaper sjelden problemer. Fotograf: Gunnar Mosevoll

Figur 2: Styrtregn i Skien sentrum 5. august 2016. Særlig kraftig styrtregn med varighet om lag 25 minutter. Nedre del av et nedbørfelt på 2,2 km2. Blir det verre enn dette, får personbiler alvorlige problemer. Fotograf: Gunnar Mosevoll

Gatene/vegene er bygget om samtidig som vannledningene ble skiftet ut og avløpsnettet ble bygget om fra fellessystem til separatsystem.  Kostnadene for flomvegene er derfor lave. Ved dimensjonering av de nye overvannsledningene er det forutsatt at flomtoppene skal avledes i de åpne flomvegene.  Arbeidet med flomveger og andre overvannstiltak vil trolig fortsette i 30 – 50 år.

 

Noen sammenhengende flomveger har en lengde på opptil 550 m.  Flere flomveger skal bygges ut til en lengde på 1 – 2 km.  Ombygging av kommunale gater / veger har bidratt til å redusere faren for vanninntrenging i bygninger.  

 

Tabell 1: De best utbygde flomvegene i kommunale gater/veger i Skien har følgende egenskaper:

Kommunale gater / veger i Skien som er ombygd til flomveger for overvann:

Styrtregn med gjentaksintervall

Sannsynlig skadeforebyggende virkning

       < 50 år

Forebygger skadene nesten fullt ut

       50 – 200 år 

Forebygger skadene vesentlig

        > 200 år 

Ikke vurdert (sannsynligvis vil skadene bli noe redusert)

Vurderingene i denne tabellen gjelder nedbørhøyder uten klimatillegg.

 

Hvor store nedbørfelt kan knyttes til en åpen flomveg i kommunal gate? 

Erfaring fra Skien viser at for regn med varighet 3 timer og gjentaksintervall 50 år kan det gå bra med nedbørfelt på vel 2 km2.  Når nedbørfeltene blir større enn dette, bør en utrede muligheten for å åpne den nederste delen av en lukket bekk. 

 

Åpning av bekker

Etter år 2000 er kun noen korte bekkestrekninger i tettbygde områder åpnet.  Det skyldes:

● Høye anleggskostnader, og at det tar lang tid å få skilt spillvann fra overvann i de lukkede bekkene.

● Nedbørfeltene for lukkede bekker er så små at det ikke har vært mulig å oppnå årssikker vannføring.

Skien kommune arbeider nå med planer om å åpne Kjørbekken (nedbørfelt om lag 3,5 km2).

I dette prosjektet kombineres skadeforebyggende tiltak og tiltak som delvis «gir en åpen bekk tilbake til landskapet» («Kjørbekken – fra rør til landskap»).  Langt mer en halvparten av Kjørbekken er lukket.  For å si noe av størrelsen på Kjørbekken som åpen bekk er det nedenfor vist et foto av Åletjernbekken,  som har omtrent like stort nedbørfelt og som  i hovedsak går åpen gjennom og nær boligområder.

Figur 3: Åletjernsbekken ved Gulset /Einaren. «Nye Kjørbekken» vil få en helt annen form enn Åletjernbekken, men også Kjørbekken må bygges for å tåle store flommer. Fotograf: Gunnar Mosevoll

Kommunale gater og veger kan være enkle løsninger

Bruk av kommunale gater og veger som åpne flomveger var vanlig da mange norsk byer bygde ut vann- og avløpsanleggene på slutten av 1800-tallet.  Dagens tekniske løsninger i Skien bygger derfor på lange erfaringer. Blåbærlia er en viktig flomveg i Skien, og den skal bygges om til å tåle høyere vannføring enn i dag.

Figur 4: Grensene for nedbørfeltet til flomveg Blåbærlia. Flateinnhold: Om lag 0,7 km2. Høyeste punkt: Om lag 73 m o. h.Om lag 1,6 km fra fjerneste punkt til utløp i Skienselva. Fotograf: Gunnar Mosevoll

 

Figur 5 viser hvordan avledningen av overvannet fordeles på en overvannsledning og på selve vegbanen.  Vegslukene har begrenset kapasitet:

● Ved svakt regn eller snøsmelting fanger vegslukene opp alt overvannet på vegen. Det er viktig at vegslukene plasseres slik at smeltevann som kan fryse fanges effektivt.

● Ved sterkt regn eller snøsmelting fanger vegslukene opp en bestemt vannmengde,  men  «flomtoppene» renner av i rennesteiner eller på selve vegbanen.

Tverrfallet på en veg styrer overvannsavrenningen.  Både takfall og ensidig fall kan gi gode løsninger. Vegens tverrfall kombinert ved rennesteiner / veggrøfter sørger for at overvann på vegen ikke ledes ut på private eiendommer langs vegen.  Dette er illustrert i figurene nedenfor.

Figur 6: Riktig tverrfall hindrer at overvann renner fra vegen inn mot boligene. Her er det valgt et ensidig tverrfall på 30 promille. Nær lavbrekket skifter tverrfallet retning. Fotograf: Gunnar Mosevoll

Figur 7: Mye overvann skal ned denne gangvegen. Her ble det nødvendig å sette kantstein i deler av krysset kantstein slik at flomtoppene «holder seg» på gangvegen. Fotograf: Gunnar Mosevoll

Figur 8: Ombygging av svake punkter kan være nødvendig. Denne kantsteinen er for lav (hindrer ikke overvannet å trenge inn til husveggen). Fotograf: Gunnar Mosevoll

 

Grip muligheten, mens kostnadene er lave.

Skien kommune har arbeidet systematisk med åpne flomveger siden 2001.  Erfaringene er stort sett gode.

Ombygging av veger og gater skjer fornying av vannledninger og ombygging av avløpsnett fra fellessystem til separatsystem.  Dette arbeidet vil pågå i 20 – 30 år.  Rekkefølgen i utbygging av flomveger er ikke alltid den beste, men det oppveies av at tilleggskostnadene er svært lave. Miljødirektoratet har gitt retningslinjer for finansiering av overvannstiltak med inntekt fra avløpsgebyr.

Publisert: 07. september 2017 Sist oppdatert: 07. september 2017