gå til hovedinnhold
Vis meny
Skjul meny

Tiltak for opprydding av Knabensand i Kvina

En av de viktigste utfordringene i Kvina er problemer med slam fra de gamle molybdengruvene på Knaben som var i drift fra før 1900 til 1973. For å vinne ut 2 kg molybdenglans måtte gruvearbeiderne sprenge og finknuse over ett tonn fjell. Gruveslammet ble deponert i et stort sanddeponi på Knaben. Erosjonen fra deponiet har ført til store utslipp av slam til Kvina.

Tekst av Edgar Vegge rådgiver i Kvinesdal kommune.

Foto: Otto og Mechtild Reuber(2005)

Staten trår til

For å få erosjonssikret deponiet gikk staten, eier av deponiene, inn med 20 millioner kroner i 2010. Sikringsarbeidet var ferdig i 2012. Undersøkelser viser at utlekkingen nå er stanset.

 

Gruveslam nedover Kvina vassdraget

På 1900-tallet hopet det seg opp med slam i deponiet og utlekkingen til elva økte, og selv om tilførselen fra deponiene er stanset er det fortsatt store problemer med gruveslam i elva. Resultatet ble at slammet bygget seg opp i store banker. Sedimentene kan spores ned til lakseførende strekning, 50 km nedstrøms deponiet. Mengden slam i elva er anslått til mer enn 1 million tonn.  

 

Konsekvenser av Knabensand

Gruveslammet har resultert i at kobberverdiene i Knabeåni har ligget i klasse meget sterkt forurenset så lenge der har vært gjort målinger. Øverst i Kvina er bunndyrsamfunnet svært fattig. Norsk institutt for naturforskning fant i en undersøkelse ut at store områder i Kvina ikke egner seg som oppvekstområder for fisk siden finsedimenter fra Knaben har fylt naturlige hulrom i elvebunnen.

 

Laksebestanden

Laksebestanden i Kvina er under reetablering, og vi har et nasjonalt ansvar for å ta vare på villaksen. Det legges ned en betydelig innsats i dette arbeidet. Staten har brukt om lag 2,5 millioner kroner årlig på kalking siden 1994, totalt ca. 55 millioner kroner. Sira-Kvina kraftselskap skal bygge laksetrapp i Rafossen, noe som vil utvide lakseførende strekning med mange kilometer. Kraftselskapet arbeider også med biotopforbedrende tiltak som skal skaffe laksen bedre oppvekstsvilkår. Men den stadige utlekkingen av gruveslam gjør arbeidet vanskelig – slammet reduserer kvaliteten på gyte- og oppvekstområdene.

 

Vi skal gjøre tiltak

Med bakgrunn i det nasjonale ansvaret vi har for laksen og hensynet til friluftslivet langs elva skal det gjøres tiltak for å stoppe mest mulig av erosjonen av gruveslammet. Det er urealistisk å fjerne alt slammet fra elva. Store arealer er i dag stabile og skal ligge i ro. Det er arealene som er utsatt for erosjon som må sikres, som stadig lekker ut finmasse som skaper store problemer.

 

Staten bidrar med 8 millioner kroner til opprydding

I revidert nasjonalbudsjett for 2017 bevilget staten 8 millioner kroner til arbeidet. Første skritt var å sikre deponiet på Knaben, nå fullføres jobben med også å sikre områder nedover elva.  Dette betyr at vi kan få gjort betydelige tiltak for å stoppe forurensingen fra gruveslammet.

 

Men vi trenger overvåking

Å rydde og sikre sand i vassdrag er vanskelig og vi trenger overvåking. Vi ønsker å undersøke situasjonen før, under og etter tiltak. Vi ønsker overvåking i to år etter at tiltakene er ferdigstilt. Se mer her Sira-Kvina.

Publisert: 12. juli 2017 Sist oppdatert: 12. juli 2017