gå til hovedinnhold
Vis meny
Skjul meny

Vannforvaltningsplaner godkjent av departementet

Den 1. juli godkjente Klima- og miljødepartementet vannforvaltningsplanene for Finnmark, med visse endringer. Her kan du lese en oppsummering av godkjenningsbrevene. Brevene i sin helhet er tilgjenglige for nedlasting nederst på siden.

Sentral godkjenning

Vannforvaltningsplanene for Finnmark er regionale planer utarbeidet etter plan- og bygningsloven og vannforskriften, og ble vedtatt av fylkestinget i Finnmark 9. desember 2015. I følge vannforskriften skal planene også godkjennes sentralt, og denne myndigheten ble delegert til Klima- og miljødepartementet (KLD). Planene ble oversendt departementet for godkjenning 4. januar 2016.

Formålet med KLDs godkjenning er å vurdere planen i et nasjonalt perspektiv og påse at planen er i samsvar med nasjonal politikk. Komplett plan består av tre deler: Selve plandokumentene slik de forelå etter godkjenning i fylkestinget, fylkestingsvedtaket og godkjenningsbrevet fra KLD.

Endringer i miljømål

For at planene skal være i tråd med nasjonal politikk har KLD gjort en rekke endringer i miljømålene vedatt av fylkestinget, blant annet innen sektorene vannkraft og samferdsel.

I enkelte vassdrag regulert for kraftproduksjon vil det være nødvendig med høyere vannføring enn i dag for få bedre vannmiljø, noe som kan medføre et visst krafttap. Av alle vassdrag som er påvirket av vannkraft i Finnmark, er det bare Adamselv med sideelver i Lebesby kommune hvor KLD mener at forventet miljøgevinst ved tiltak som kan begrense produksjonen veier tyngre enn antatt krafttap (tabell 1).

Tabell 1. Vannforekomster med miljømål som kan medføre krafttap. ID-nummer og navn fra Vann-Nett.

ID-nummer Navn
229-113-R Adamselva/ Áttánjohka
229-21-R Adamselva/ Áttánjohka mellom Meađđeluoppal og Mohkkejávri
229-14-R Deardnojohka
229-22-R Látnjajohka og Látnjaroggejávri

 

For fire vannforekomster godkjenner KLD miljømål som kan medføre at vannkraftsektoren blir pålagt andre typer tiltak som ikke fører til redusert kraftproduksjon, slik som for eksempel fiskeutsetting (tabell 2).

Tabell 2. Vannforekomster med miljømål som kan føre til at andre typer tiltak pålegges vannkraftsektoren.

ID-nummer Navn
211-54-R Bognelv
234-317-R Julelva/Juovlajohka fra munning til Basávžžejohka
246-147-R Pasvikelva - Kobbfoss
246-2444-L Pasvikelva - Skrukkebukta

 

For øvrige vannforekomster preget av vannkraftproduksjon skal miljømålet settes til dagens tilstand, og måloppnåelsen er dermed ikke avhengig av nye tiltak. Det betyr imidlertid ikke at allerede iverksatte undersøkelser eller miljøforbedrende tiltak ikke skal videreføres, eller at de i fremtiden ikke skal kunne pålegges på vanlig måte i medhold av lovverk eller standardvilkår.

Videre gir KLD utsatt frist for miljømåloppnåelse til 2027 for en rekke kystvannforekomster i påvente av et prosjekt som skal vurdere økologisk effekt av konstruksjoner i kystsonen, slik som for eksempel havneanlegg og moloer. En oversikt over disse vannforekomstene finnes i vedlegg 1 i godkjenningsbrevene.

Avklaring i forhold til akvakultur

I følge vannforvaltningsplanene for Finnmark er Vestre Jakobselv i Vadsø kommune i risiko for å ikke oppnå miljømålet sitt, grunnet genetisk endring i laksebestandene som følge av påvirkning fra rømt oppdrettsfisk. Fiskeridirektoratet mener at man foreløpig har for lite kunnskap om saken til å hevde dette, og at risiko burde settes til udefinert i Vann-Nett. KLD gir Fiskeridirektoratet medhold i denne saken, og skriver at kunnskapsgrunnlaget bør oppdateres fram mot neste planperiode.

Lakseoppdrettsanlegg står for store utslipp av næringssalter og organiske partikler til omkringliggende vannmasser. Det har vært uenighet mellom Fylkesmannen i Finnmark og Fiskeridirektoratet om grad av miljøpåvirkning fra oppdrett på indre Øksfjord i Loppa kommune. Saken ble oversendt Miljødirektoratet for avklaring. Basert på rådene fra en ekspertgruppe ble det enighet mellom Miljødirektoratet og Fiskeridirektoratet om at graden av miljøpåvirkning fra utslipp fra akvakultur i indre Øksfjord er liten.

Avklaring i forhold til kongekrabbe

Fylkestinget har vedtatt standard miljømål (god økologisk tilstand) for det meste av kystvannet i Finnmark. For de aller fleste kystvannforekomstene  har man imidlertid ikke satt en tilstandsklasse i Vann-Nett. Kongekrabben påvirker bunnfauna i områder hvor arten er etablert, og bunnfauna inngår i vurdering av økologisk tilstand i kystvann. I forbindelse med karakteriseringsarbeidet var det uenighet mellom Fylkesmannen i Finnmark som miljømyndighet og Fiskeridirektoratet når det gjaldt risiko for at miljømålene ikke nås innen 2021 på grunn av påvirkning fra kongekrabbe. På bakgrunn av dette har man heller ikke gjort en risikovurdering. Spørsmålet om håndteringen av kongekrabbe i vannforvaltningsplanen ble løftet til departementsnivå.

I Kongekrabbemeldingen som kom i 2007 ble det fastsatt at man i størst mulig grad ønsket å begrense videre spredning av kongekrabbe i norske havområder vest for Nordkapp og samtidig legge til rette for næringsutvikling og sysselsetting i et kvoteregulert område øst for Nordkapp. KLD slår fast at det i forbindelse med kongekrabbe er miljømyndighetene som skal ha ansvar for å vurdere miljøtilstanden i vannforekomstene og sørge for at påvirkninger knyttet til kongekrabbe inkluderes i karakteriseringen.Videre er det fiskerimyndighetene som har ansvar for å vurdere hvilke tiltak som er aktuelle overfor kongekrabbe innenfor og utenfor det kommersielle fangstområdet.

Departementet mener at målet om god økologisk tilstand i havområdene vest for Nordkapp bør beholdes, også når påvirkning fra kongekrabbe tas med i vurderingen. Fastsatte forvaltningstiltak for kongekrabbe legger opp til å begrense krabbens forekomst mest mulig i disse områdene. På bakgrunn av karakteriseringen vil det bli klart om, og eventuelt i hvilket omfang, det må iverksettes tiltak for å nå standard miljømål innen 2021. Departementet mener videre at når karakteriseringen er utført, skal miljømålene i havområdene øst for Nordkapp settes lik dagens tilstand. Karakteriseringen vil med dette avgjøre om standard miljømål kan beholdes eller om det skal gjøres unntak i form av mindre strenge miljømål etter vannforskriften § 10.  I dette området skal man ikke bekjempe krabben, men heller legge til rette for næringsutvikling og sysselsetting knyttet til kongekrabbe.

Avløp

I vannforvaltningsplanene er avløp anført som en av de største utfordringene i Finnmark. Avløp har relativt liten påvirkning på vannkvaliteten i dag, men er utpekt som en hovedutfordring i fremtiden. Det pekes på et behov for en innsats for å utbedre gamle ledninger og planlegge for å håndtere eventuelle klimaendringer i form av for eksempel økt nedbør. I tiltaks­programmet forslås nye virkemidler på avløpsområdet, blant annet å etablere en støtteordning for kommuner som får uforholdsmessige kostnader knyttet til kommunale renseanlegg direkte utløst av vannforskriften. Det forslås også å etablere støtte- og sertifiseringsordninger for private avløpsanlegg i spredt bebyggelse. Departementets vurdering av saken er at det i hovedsak finnes tilstrekkelige virkemidler på avløpsområdet til at miljømål vil kunne oppnås.

Overvåking

KLD skriver at stalige ressurser til overvåkning vil bli vurdert i forhold til gjeldende budsjettrammer, men mener at det er et stort potensiale for sektormyndigheter til å utnytte eksisterende hjemler til å pålegge virksomheter å gjennomføre overvåking. Departementet skriver videre at ulike sektormyndigheter i større grad også bør samarbeide om utvikling av felles overvåkingsprogrammer for et vannområde eller annet hensiktsmessig avgrenset geografisk område.

Medvirkning

KLD mener at medvirkningen i vannregionene i Finnmark har vært godt ivaretatt gjennom formelle høringer av plandokumentene og gjennom et godt arbeid på vannområdenivå.