gå til hovedinnhold
Vis meny
Skjul meny

Miljøtilstand og miljømål

For alle typer vannforekomster er det minst to standard miljømål som skal innfris.

For alle naturlige overflatevannforekomster (innsjøer, vassdrag og kystvann) er det god eller svært god økologisk tilstand, og minst god kjemisk tilstand som gjelder. Økologisk tilstand klassifiseres basert på biologisk, fysisk-kjemiske og hydromorfologiske kvalitetselementer og i følgende tilstandsklasser: svært dårlig, dårlig, moderat, god og svært god.  For at vannforekomsten skal kunne klassifiseres som i svært god tilstand, skal det være ingen, eller bare ubetydelige menneskeskapte endringer. For kjemisk tilstand opereres det med kun to klasser: god og dårlig. Kjemisk tilstand klassifiseres basert på tilstedeværelsen av miljøgifter som finnes på listen over prioriterte stoffer.

Grensen mellom moderat og god tilstand er den mest avgjørende i vanndirektivsammenheng, fordi den er det viktigste grunnlaget for å sette miljømål for naturlige vannforekomster. For vannforekomster som ligger under denne grensen skal det (med visse unntak) iverksettes tilstrekkelige miljøforbedrende tiltak slik at miljømålet nås. For vannforekomster der miljømålet er nådd, må det vurderes om forebyggende tiltak må iverksettes for å hindre forringelse. Data fra overvåkingen skal gi grunnlag for å dokumentere om miljømålene nås i løpet av planperioden. Vanndirektivet inneholder unntaksmuligheter for tilfeller der vurderinger av samfunnsnytte, kostnader eller tekniske/naturlige forhold nødvendiggjør tidsutsettelse eller mindre strenge miljømål. Miljømålet for naturlige vannforekomster av overflatevann (elver, innsjøer og kystvann) er at de skal ha minst god økologisk og kjemisk tilstand innen 2021. Ved fastsetting av miljømål kan vurderinger av samfunnsnytte, kostnader eller tekniske/naturlige forhold nødvendiggjøre bruk av unntaksmulighetene i vanndirektivet, for å sikre at forvaltningsplanene og tiltaksprogrammet blir realistiske og gjennomførbare.

For grunnvannsforekomster er minimum god kjemisk og kvantitativ tilstand miljømålet, dersom Grunnvannsdirektivet ikke angir strengere krav.

Enkelte vannforekomster er betydelig fysisk endret for samfunnsnyttige formål. Eksempler på slike formål er kraftproduksjon, drikkevann, flomvern og skipsfart. Dersom disse fysiske endringer ikke kan endres tilbake uten betydelig negativ virkning på den samfunnsnyttige bruken av en vannforekomst, kan den pekes ut som en sterkt modifisert vannforekomst (SMVF). For SMVF er det generelle miljømålet minimum god kjemisk tilstand og minimum godt økologisk potensiale. I vannområde Vefsnfjorden/Leirfjorden er 10 % av alle registrerte vannforekomster klassifisert som SMVF.

Øverst til høyre ser man økologisk tilstand eller potensial for alle vannforekomstene i vannområde Vefsnfjorden/Leirfjorden. 65,8% av vannforekomstene har en miljøtilstand som når miljømålet om minimum god økologisk tilstand eller godt økologisk potensiale. For resterende vannforekomster må det iverksettes tiltak slik at miljømålet kan nås innen 2021, dersom de ikke har unntak i form av tidsutsettelse eller mindre strenge miljømål. I Vefsnfjorden/Leirfjorden er det tre vannforekomster som har mindre strenge miljømål, to har miljømål om dårlig økologisk potensiale og en vannforekomst skal nå moderat potensiale. I tillegg har åtte vannforekomster strengere miljømål enn det generelle, det vil si de skal oppnå eller opprettholde svært god økologisk tilstand.

Publisert: 24. april 2017 Sist oppdatert: 24. april 2017