gå til hovedinnhold
Vis meny
Skjul meny

Hvordan komme i gang?

Noen tiltaksplaner kan være nokså enkle, og prosessen for å få planen på plass er oversiktelig. Men arbeidet vil være mer kompleks der hvor det er mange påvirkninger, mange aktører som må samarbeide og mange hensyn som må ivaretas.

Figur: Miljødirektoratet

En god prosess er viktig for at den ferdige tiltaksplanen skal bli et verktøy som kan brukes. Samarbeid mellom sektormyndigheter og medvirkning fra brukerinteresser vil legge et godt grunnlag for enighet om tiltak.

I tillegg er god kunnskap om miljøstatusen og påvirkningene viktig for at alle parter skal kunne akseptere tiltakene i den ferdige planen. Derfor må en del kunnskap være på plass før tiltaksplanen utarbeides.   

Under finner du en oversikt over spørsmål som det kan være lurt å tenke gjennom i oppstartsfasen, i tillegg til tips til den videre prosessen:

 

1. Hvilken vannforekomst/vassdrag skal velges?

  • Regional plan for vannforvaltning i Rogaland, med tiltaksprogram, gir føringer for hva som skal   prioriteres. Dersom vannforekomsten er prioritert, vil det også bedre muligheten til å få ekstern støtte til å delfinansiere planarbeidet eller tiltakene som skal gjennomføres.
  • Hvor er det et engasjement? F.eks. hos myndigheter, grunneiere, friluftslivorganisasjoner eller innbyggere.
  • Hvor vil nytten av å bruke ressurser være størst (miljøgevinst og brukerinteresser)?

2. Avgrensning og omfang

  • Skal hele vassdraget/vannforekomsten inkluderes, eller bare en del?
  • Bør tiltaksplanen deles opp for ulike strekninger/områder? Dette kan f.eks. være aktuelt for store vassdrag.
  • Bør andre formål/hensyn inkluderes når det først lages en plan? F.eks. klimatilpasning (flomvern o.l.)
  • Hva er det tid/penger til å gjøre?
  • Tenk godt gjennom hvilket detaljeringsnivå som er ønskelig/mulig. Husk at planen skal være et verktøy for å få gjennomført tiltak.

3. Kunnskapsgrunnlaget

  • Er naturtilstanden kjent?
  • Er økologisk miljøtilstand kjent?
  • Er påvirkningene kjent? Er «problemeierne» enige i vurderingen av hva som påvirker vannkvaliteten negativt? Les mer om ulike påvirkninger i regional plan for vannforvaltning, kapittel 4.2.
  • Er det aktuelt med mer kartlegging før dere setter i gang med en tiltaksplan? F.eks. kartlegging for å bekrefte antatt økologisk og kjemisk miljøtilstand. Kartlegging av fysiske inngrep eller habitatkartlegging kan også være aktuelt (kantvegetasjon, kanalisering, bekkelukking/rør, vandringshindre for fisk, gyteforhold og annet).  
  • Dersom mer kunnskap trengs: Hvem skal utføre dette arbeidet? Er det nødvendig med en anbudskonkurranse?

4. Hvilke andre planer/hensyn må ivaretas?

  • Kommuneplan(er), reguleringsplan(er)
  • Vernestatus på vassdraget/verneområder langs vassdraget o.l.
  • Trua arter
  • Naturmangfoldloven/biologisk mangfold. Tiltak som er positive for vannmiljøet kan ha negativ effekt for andre deler av naturmangfoldet.
  • Kulturminner
  • Fiske, friluftsliv, bading
  • Flomvern

5. Hvem leder arbeidet med å utarbeide tiltaksplanen? Hvem bidrar?

  • Må flere kommuner involveres i arbeidet? Hvis flere enn én kommune: Hvem leder arbeidet? Hvordan samarbeide? Hvor mye ressurser har de ulike kommunene til arbeidet? Når har de kapasitet til å bidra?
  • Skal flere etater i en kommune involveres? Hvem leder arbeidet? Hvordan sikre at andre involverte etater bidrar og blir ansvarliggjort? Hvor mye ressurser har hver etat til jobben, og når har de tid til å bidra?
  • Hvis en annen sektormyndighet tar initiativet til en tiltaksplan: hvordan involvere aktuell(e) kommune(r)?
  • For store og komplekse tiltaksplaner kan en prosjektorganisering med prosjektleder, styringsgruppe og arbeidsgruppe være hensiktsmessig.
  • Er det aktuelt å få et konsulentfirma til å gjøre hele eller deler av jobben med å utarbeide selve tiltaksplanen? Hvordan skal konsulentfirmaet samarbeide med kommunen(e)?

6. Hvilke andre aktører og interessenter må   involveres?

  • Må andre offentlige aktører involveres? F.eks. fylkesmannen, Kystverket, Vegvesenet, IVAR
  • Hvem er grunneiere? Finnes det elve-/bekkeigerlag?
  • Hvem er «problemeierne»?
  • Hvilke andre interessenter må involveres? F.eks. Bondelaget, Jeger- og fiskerforbund, andre friluftsinteresser, miljøorganisasjoner.
  • Hvordan kan «problemeiere» og interessenter involveres og ansvarliggjøres helt fra starten av i prosessen?

7. Informasjon / media

  • Hvordan skal innbyggerne i kommunen(e)/området bli informert om arbeidet?
  • Er det interessant å kontakte lokalavis e.l.?

8. Politisk avklaring

  • Trengs det politisk avklaring undervegs i arbeidet? Når?
  • Skal den endelige planen vedtas politisk i kommunen(e)?

9. Virkemiddelbruk

  • Det bør være en tidlig gjennomgang av mulige tiltak og virkemidler med den hensikt å få en felles forståelse av hvilke virkemidler dere er villige til å bruke i arbeidet med å bedre miljøstatusen. Hva skal kreves av problemeiere, og hvor stor grad av frivillighet legges det opp til? Skal alle tiltak være avklart med grunneier før de tas inn i tiltaksplanen?

 

10. Kostnader og finansiering

 

  • Hva kommer selve planarbeidet til å koste? Egeninnsats og innkjøp av ekstern kunnskap o.l. må vurderes.
  • Hvis det er nødvendig med mer kunnskap før dere setter i gang med selve planen: Hva kommer dette til å koste, og hvordan skal det finansieres?
  • Hvordan skal kostnadene fordeles dersom flere kommuner, etater eller andre aktører er medeiere i planen?
  • Er det mulig å søke om støtte til å forbedre kunnskapsgrunnlaget, til selve planarbeidet eller til gjennomføring av tiltakene?

11. Gjennomgang av mulige tiltak

  • Hva er mulige tiltak? Hvordan vil disse påvirke? Hva er fordelen og ulempen med de ulike typene tiltak?

12. Konkrete forslag til tiltak

  • Alle konkrete tiltak som kan være aktuelle bør omtales i planen. Det er viktig å få fram hva som er vurdert, og ikke bare omtale tiltak som skal gjennomføres.
  • Konkrete tiltak må vurderes med hensyn på gjennomførbarhet og effekt.  
  • Konkrete forslag til tiltak bør kostnadsestimeres.  
  • For omfattende tiltak kan det være aktuelt å gjennomføre en kost-nytte analyse.
  • Tiltak bør kartfestes, der det er aktuelt.

13. Prioritering av tiltak

  • Planen må konkludere med hvilke tiltak som skal gjennomføres!
  • Prioritering av tiltak må ta utgangspunkt i kostnadseffektivitet (bedre vannkvalitet og brukerinteresser målt mot kostnad).
  • Enkelte tiltak kan ha stor symboleffekt, uten at de er de mest kostnadseffektive. Noen steder kan det f.eks. være et svært engasjert lokalmiljø som er opptatt av et tiltak eller brukerinteresse.
  • Det er også viktig at de involverte sitter igjen med en følelse av at alle bidrar.
  • Andre hensyn, f.eks. flomvern, kulturminner eller biologisk mangfold, kan føre til at et tiltak ikke kan gjennomføres.
  • Noen tiltak vil være avhengig av ekstern finansiering eller er avhengig av samarbeid med private aktører det er noe usikkerhet rundt. De bør likevel prioriteres høyt dersom de er gode tiltak. 

14. Oppfølging av tiltaksplanen etter at den er   ferdigstilt.

  • Tiltaksplanen bør omfatte en framdriftsplan for gjennomføring av tiltakene.
  • Er det nødvendig med interne møteforum i kommunen/mellom kommunene for å følge opp planen?
  • Når og hvordan skal eksterne involveres i gjennomføringen?
  • Er det behov for informasjon ut til allmennheten, organisasjoner, næringsinteresser eller andre undervegs?
  • Hvordan skal effekten av tiltakene måles? Skal det gjennomføres jevnlig tiltaksovervåking av vannforekomsten?
  • Trenger noen av tiltakene som gjennomføres å vedlikeholdes? Tiltaksplanen bør omtale hvordan det skal sikres at evt. vedlikehold gjennomføres.

15. Kortversjon av planen

  • Det kan være aktuelt å lage et faktaark som oppsummerer hensikten med planen og de viktigste tiltakene som skal gjennomføres. Denne bør være rettet mot befolkningen generelt.
Publisert: 06. desember 2016 Sist oppdatert: 09. desember 2016