gå til hovedinnhold
Vis meny
Skjul meny

Overvåking i Haugaland vannområde 2018

2018 var et aktivt overvåkingsår i Haugaland vannområde, med totalt tre overvåkinger gjennomført. Med dette har kunnskapsnivå og pålitelighetsgrad økt betraktelig, og vil være et viktig grunnlag for videre tiltaksoppfølging.

Overvåkingen gir ny kunnskap

Med overvåkingen gjort i 2018, er langt på vei de fleste vannforekomstene nevnt for overvåking i regionalt tiltaksprogram for vannregion Rogaland 2016-2021, undersøkt. I tillegg har ytterligere vannforekomster som ikke er nevnt i tiltaksprogrammet, av ulike årsaker, blitt undersøkt. Forhåpentligvis er de siste års overvåkinger kun starten på et fast overvåkingsprogram som skal monitorere Haugalandets vannforekomster i årene fremover.

 

Felles kystvannsovervåking for Haugaland og Ryfylke vannområder

Som for 2017, ble hovedovervåkingen gjennomført i samarbeid med Ryfylke vannområde. Det ble bestemt å kartlegge kystvannsforekomster hvor det var usikkerhet knyttet til miljøtilstand, mulige påvirkningskilder og som ikke var en del av Fylkesmannens marine problemkartlegging i Rogaland fra 2013.

Fem (seks prøvepunkter) vannforekomster ble undersøkt, hvor Boknasundet var den eneste vannforekomsten som oppnådde "god" miljøtilstand. Førlandsfjorden Ytre havnet i "moderat" tilstand, Førlandsfjorden Indre og Vågen (Tysværvågen) i "dårlig" og Viksefjorden i "svært dårlig" tilstand. Ser man bort fra Boknasundet, er de resterende forekomstene beskyttede og tersklede, noe som har en innvirkning på miljøtilstanden. Oppfølgende tiltak vil innebære blant annet kjerneprøvetaking, for å kunne si noe om miljøtilstand før menneskelig påvirkning, og begrensning av næringsavrenning fra omkringliggende områder.

 

Overvåking av Vats- og Landavatnet

Vatsvassdraget renner gjennom et betydelig landbruksområde i Vindafjord kommune. Vassdraget har i tidligere år opplevd masseoppblomstringer av blågrønnbakterier, hvor man fra lufta i perioder knapt kunne skille innsjøenes grønne vannoverflate fra de omkringliggende landbruksarealene. Det var bakgrunnen for bøndenes kollektive innsats for å redusere næringsavrenning - blant annet gjennom miljøavtaler (2012-2018). I tillegg har også kommunen i den senere tid sett nærmere på avløp i området. Det har medført at Vatsvassdraget per nå, er det området på Haugalandet hvor man har jobbet mest aktivt for å nå miljømålene. Det gjorde vannene selvskrevne for overvåking i 2018.

I overvåkingen fremkommer det at vannene fortsatt er vesentlig påvirket av næringsstoffbelastning. Vatsvatnet havner i "moderat" tilstand, mens Landavatnet havner i "dårlig tilstand". Førstnevnte havner dermed i samme tilstandsklasse som ved forrige undesøkelse gjort i 2009, mens Landavatnet går opp fra "svært dårlig" til "dårlig". I undersøkelsene ble det også tatt grabbprøver av bunnsedimentet for å måle fosforinnhold (dette ble også gjort i forbindelse med undersøkelsene i 1986 og 2009). I Landavatnet har fosforinnholdet blitt redusert fra 9,7 mg/g i 1986 til 2,2 mg/g i 2018. Nedgangen har vært signifikant (nedgangen skyldes en reduksjon i tilført næringsstoff, og er ikke knyttet til tilfeldigheter). Resultatene fra Vatsvatnet viser også en reduksjon i fosforinnhold for samme periode (fra 6,6 mg/g til 3 mg/g), men nedgangen er ikke signifikant.

Resultatene viser at miljøtilstanden samlet sett går i riktig retning, men at det fortsatt vil ta tid før man når miljømålet. Dette er også grunnen til at både Vats- og Landavatnet etter vannforskriftens § 9, har fått utsatt frist til 2027 for å nå miljømålet om "god økologisk tilstand". Det er all grunn til å gi honnør til bøndene langs vassdraget, for deres bidrag til et renere Vatsvassdrag.

 

Overvåking av utvalgte tilløpsbekker til Viksefjorden

Haugesund kommune, med bidrag fra vannområdet og Fylkesmann, ønsket å gjennomføre en kartlegging av utvalgte tilløpsbekker på Haugesundsiden av Viksefjorden. For å kunne avsette ressurser til en opprydning av private avløp, var det behov for kunnskap om miljøtilstanden. Prøvepunktene var plassert strategisk for å vurdere potensiell avrenning fra bestemte områder. I tillegg skulle to vandringshindre undersøkes.

Til sammen opprettet man ti stasjoner (referansestasjon medregnet). Èn havnet i "svært god tilstand", tre i "god", tre i "moderat" og én i "dårlig" tilstand. I tillegg fikk to stasjoner hhv. "god" og "moderat" tilstand, men på grunn av metodespesifikke svakheter, var det knyttet usikkerhet til resultatene.

Ved å bruke kvalitetselementene påvekstalger og bunndyr, kan man til en viss grad fraksjonere på påvirkningskilder fra hhv. næringsstoff fra landbruk eller organisk belastning fra kloakk. Bunndyrene kom gjennomgående dårligere ut enn påvekstalgene, bortsett fra i ett område, hvor påvekstalgenes tilstand falt mest. De to vandringshindrene som ble undersøkt, viste seg hhv. i stor grad hindre alle aldersgrupper av fisk å passere og fullstendig hindre oppgang av fisk.

Oppsummert er tilstanden i utvalgte bekker i nedbørfeltet på Haugesundsiden av Viksefjorden ikke alarmerende dårlig (stasjonene med "moderat" tilstand ligger tett opp til standard miljømål). Men på grunn av metodespesifikk usikkerhet på opptil flere stasjoner, bør det gjennomføres videre undersøkelser for å forsterke kunnskapsgrunnlaget. Kommunen bør også i enkelte områder følge opp landbruk og private avløp.