gå til hovedinnhold
Vis meny
Skjul meny

Milepæl for vannmiljø: forvaltningsplan for Bardu-/Målselvvassdraget - Malangen er godkjent av Kongen i statsråd 11.6.2010

Rent vann i kranen, gode bademuligheter, elver man kan fiske i, friluftsliv og turisme i vassdrags- og fjordlandskapet, bærekraftig vannkraft og fiskeoppdrett – alt dette er eksempler på at vann er en viktig kilde til liv, rekreasjon og næringsvirksomhet. Hvordan skal vi best ta vare på det viktige vannet vårt?

Regjeringen har nå godkjent vannforvaltningsplaner for alle regioner i landet. Planene viser hvordan det står til med vannmiljøet, hvilke trusler som finnes, og hva vi må gjøre av tiltak for å sikre vannmiljøet for fremtiden. Vannforvaltningen er i ferd med å bli mer helhetlig fra fjell til fjord, og bedre samordnet på tvers av mange involverte sektorer og myndigheter.

Resultatene så langt viser at om lag halvparten av vannet vårt vil ha god miljøtilstand uten at nye tiltak er nødvendige. En fjerdedel av vannet vårt er utsatt for så omfattende påvirkninger at god miljøtilstand ikke nås uten nye forbedrende eller forebyggende tiltak. For den siste fjerdedelen mangler vi god nok informasjon om tilstand og belastninger. Vi må derfor innhente mer kunnskap for å sikre oss at riktig miljøtiltak settes inn på rett sted. De viktigste påvirkningene som forårsaker dårlig vannmiljø i Norge er: langtransportert forurensing, fysiske inngrep, forurensing fra landbruk, industri og avløp, samt ulike biologiske påvirkninger som for eksempel fremmede arter.

For vannområde Bardu-/Målselvvassdraget – Malangen viser resultatene så langt at rundt 70 % av vannforekomstene har god miljøtilstand. Rundt 10 % er utsatt for så omfattende påvirkninger at god miljøtilstand ikke nås uten nye forbedrende eller forebyggende tiltak. Den viktigste påvirkningen er vannkraftreguleringer. Andre påvirkninger i Bardu-Målselvvassdraget-Malangen er vandringshindre for fisk, erosjon- og flomsikringer, avrenning fra spredt og kommunalt avløp og diffuse forurensningskilder.

Eksempler på viktige miljøforbedrende tiltak for vannmiljøet vil være forbedring av avløpsnett, kalking mot sur nedbør, arbeid med forurensede sedimenter, utbedre leveforhold og vandringsmuligheter for fisk og andre vannlevende arter, hindre spredning av uønskede arter, etablere buffersoner og fangdammer for redusert avrenning fra landbruket etc. Tiltakene har i stor grad vært kjente, men er tidligere ofte blitt nedprioritert. I mange tilfeller har vi tidligere ikke hatt nok kunnskap om årsakssammenhengene. Hovedregelen i de utvalgte områdene er nå at godt vannmiljø skal nås innen 2016, noe som betyr at nødvendige investeringer ikke lenger kan utsettes.

Planarbeidet for Bardu-/Målselvvassdraget – Malangen var ledet av Fylkesmannen. Med Regjeringens godkjennelse skal planene for de utvalgte områdene nå iverksettes, for å nå miljømålene innen utgangen av 2015. Fra i år har Troms fylkeskommune overtatt rollen som vannregionmyndighet i vannregion Troms, og får derfor ansvaret for å samordne gjennomføringen av tiltakene. Oppfølgingsansvaret ligger til mange ulike myndigheter som skal bruke sitt lovverk og sine virkemidler for å trekke mot et felles mål.

Fylkeskommunene som er vannregionmyndighet leder nå arbeidet med å få på plass landsdekkende planer som skal være ferdige i 2015 og iverksettes fra 2016. Arbeidet vil involvere alle de som bruker og påvirker vassdrag og kystvann. Dette nye løftet for vannmiljøet i Norge samkjøres med våre naboland og resten av Europa, og følger bl.a. metoder og milepæler fra Vanndirektivet som er et av EUs mest vidtrekkende miljødirektiver.

Publisert: 24. juni 2010 Sist oppdatert: 18. juni 2015