gå til hovedinnhold
Vis meny
Skjul meny

- Utfordrende å forvalte kommunenes sektoransvar

Ordfører Randi Lillegård fra Dyrøy mener det er et omfattende ansvar man fra sentral hold har tillagt kommunene for vannforvaltningsutfordringene - og det virker som man ikke har gjort nok for å informere om dette.  

 -- Det er alltid utfordrende å utføre alle lovpålagte oppgaver i en liten kommune - men for vann, som er en av de aller viktigste rammebetingelse for all produksjon av mat og næringsutvikling, har man ikke klart å prioritere, sier Dyrøy kommunes ordfører, Randi Lillegård.

Teknisk- og arealutvalgets leder i Sørreisa, Jarl Cato Solset, sier seg enig.

-- Det er et arbeid som burde vært høyere prioritert - men vi har egentlig først nå forstått nødvendigheten av planarbeidet. Håpet er jo at man i gjennom planperioden lager et bedre fundament for å sikre en bedre prosess og kunnskapsgrunnlag for neste planperiode.

Medvirkningsmøte på Sørreisa

Onsdag 26. november hadde vannregionmyndigheten i Troms medvirkningsmøte med kommunene Dyrøy, Sørreisa og Lenvik på rådhuset i Sørreisa. Hensikten med møtet var å få kommunene til å gi høringssvar på forslaget til Vannforvaltningsplan for Troms 2016-2021, som har høringsfrist 31.12.2014.

Kommunene møtte med mange ubesvarte spørsmål til møtet. Kommunene er klar over at de har sektoransvar for en rekke av de miljøutfordringene som er i fylket - men krever at det gjøres mer kartlegging og fremlegges mer faktakunnskap på de enkelte vannforekomstene før de kan ta stilling til mer omfattende tiltak i egen kommune.

Kommunene lurer også på hvem skal finansiere arbeidet som skal gjøres - dette da kommunene allerede sliter med å skaffe tilstrekkelige økonomiske ressurser i den daglige driften av kommunen; og selv om man ser at det er viktig og man ønsker å engasjere seg for å bidra aktivt, er de svært opptatte av hvor virkemidlene skal komme fra, både til å gjennomføre arbeidet lokalt og de forslåtte tiltakene.

Ønsker støtteordninger

Kommunene mener det ville være enklere å forholde seg til å foreslå og iverksette tiltak om der først ble opprettet virkemiddel/støtteordninger - og at man, samtidig som man meldte inn behovet i vannforvaltningsplanen, visste at der ville bli muligheter for å gjennomføre foreslåtte tiltak i praksis.

For landbruk er for eksempel de regionale miljøprogrammene allerede bestemt for to år siden, og de vil ikke endres som følge av lokale vedtak de neste to årene – dvs. det er først fra 2018 at andre typer tiltak kan bli prioritert i forhold til denne potten. I tillegg er behovet for midler langt større enn man kan dekke gjennom de eksisterende virkemiddelordningene.

Ellers påpekte Sørreisa kommune behovet for en felles vannforvalnting med Målselv om Andsvatnet, samt mer støtte til arbeidet med anadrome lakseelver i kommunen. I tillegg ser en behov for å kartlegge eventuelle problemstillinger i forhold til reintrekk om vinteren over drikkevannskilden Vegavatnet, og hvordan man bør håndtere behov for overvåkning og tiltak i fylling på privat grunn etter nedlegging av trevarefabrikken.

Generelle høringsuttalelser

Lenvik kommune var klar på at de ikke kunne forventes å komme med noe mer enn en generell høringsuttalelse, som skal behandles poltisk den 10. desember. I den sammenheng mener de mener prosessen med å involvere kommunen i vannforvaltningsarbeidet i forkant av utarbeidelsen av vannforvaltningsplanen har var vært for dårlig.

Dyrøy kommune mener på samme måte som Lenvik at prosessen rundt forvaltningsplanen kunne vært bedre- men at de har hatt en god dialog med Fylkesmannens miljøvernavdeling i prosessen rundt kartleggingsdelen. Når det gjelder konkrete vannforekomster er de opptatt av problemkartlegging av drikkevannsforsyning og anadrome vassdrag (Brøstaelva).

Publisert: 01. desember 2014 Sist oppdatert: 01. desember 2014