gå til hovedinnhold
Vis meny
Skjul meny

Rent vann- en forutsetnings for marin verdiskaping og videre utvikling i kulturbærerne i kystkulturkommunen Gratangen

Høykvalitets sjømat er bærebjelken i næringslivet i Gratangen- og rent vann som forvaltes aktivt er grunnlaget for en bærekraftig høsting og produksjon. Mens Nordnorsk båtmuseum og Fartøyvernsenteret viser frem fordums næringsvei- lever kommunen i dag av havbruksnæringen og kystfiske.

Vannregionmyndigheten i Troms avviklet i samarbeid med Gratangen kommune medvirkningsmøte på Årstein den 3. september. Ordfører Ronny Grindstein uttrykte i møtet stor bekymring for at overvåkning og miljøforskning i fjordene ikke hadde større prioriterte i tiltaksprogrammet til vannregionTroms.

Gratangen kommune er svært avhengig av en bærekraftig brukav fjorden for en stadig viktigere havbruksnæring. Både kommunen som skal planlegge og forvalte sine arealer og dagens unge som skal rekrutteres inn i næringen trenger mer lokal kunnskap for vurdering av bærekraft og havmiljøet over tid.

Slik ordføreren ser det er det viktig å få på plass mer kunnskap omlokale miljøforhold i fjorden for å kunne vurdere om man forvalter fjorden bærekraftig ved behandling av nye og endring av eksisterende tillatelser.

I tillegg gav Gratangen tilbakemelding på en rekke mangler i datagrunnlaget for vannforekomster som i dag krever særskilte tiltak og som bør være registrerte som egne vannforekomster. Storelva i Gratangsbotn var kjent for å ha anadromfisk, men de siste årene har det svært lite fisk å få. En av deltagerne i medvirkningsmøtet mente det er kritisk behov for å få kartlagt av hva som erigjen av anadrom fisk og se på hva som kan gjøres for å få denne tilbake. Det ble opplyst at tilstanden i elva endret seg etter kraftutbygging.

En annen vannforekomst som ble diskutert var, et anadromt vassdrag som mistet all anadrom fisk som følge av en utslippstillatelse fra et hønseri som over mange år forurenset bekken på kritiske tidspunkter for gytebestanden. Der var i samme vannforekomst, overfor utslippsstedet, en stamme av bekkeørret som forsvant etter at Statens vegvesen anla ny vei og hvor elven ble fylt med slam i lengre perioder.Vannforekomsten Kvernmoelva bør også vurderes å være kandidat til restaurering pga. at regulering av vassdraget har påvirket økosystemet i elva.

Gratangen kommune var generelt svært positiv tilfellestiltak- hvor flere kommuner samarbeider om å løse problemer. Her ble Fylkesmannens Skrotnisseprosjekt, Astafjordprosjektet, Kystsoneplan Troms og lignende fremholdt som et svært positive tiltak som gjør det enklere for kommunen å gjøre noe med miljøutfordringene som man gjerne ønsker – men som man ikke har ressurser i hverdagen å følge opp.

Publisert: 10. november 2014 Sist oppdatert: 22. juni 2015