gå til hovedinnhold
Vis meny
Skjul meny

Om Namsen vannområde

Vannområdet Namsen omfatter hele eller deler av kommunene Namsos, Overhalla, Grong, Snåsa, Lierne, Høylandet, Namsskogan og Røyrvik, samt noen tilgrensende arealer i nabokommunene til disse. Elva Namsen med de store sidevassdragene Tunnsjøelva og Sanddøla utgjør det viktigste og største vassdraget i området, og krysser eller berører de fleste kommunene i vannområdet.

Namsen er Nord-Trøndelags største elv, med en lengde på ca. 228 km. Elva har sitt utspring i Børgefjell nasjonalpark, og renner hovedsakelig sørvestover til Grong, der den dreier vestlig mot utløpet ved Namsos. Fra Store Namsvatnet i Røyrvik faller elva kraftig på halvannen mil, mens den deretter møter 4 større fosser på veien mot Grong. Disse er med unntak av Trongfossen utbygd. Etter Grong renner elva relativt rolig gjennom en bred dal fram mot Namsos. Elva er utbygd med i alt 9 kraftstasjoner. Langs vassdraget og sidevassdragene finnes flere store innsjøer, der Tunnsjøen, Limingen og Namsvatnet er de største. Alle disse er reguleringsmagasin.

Namsen er en av Norges beste lakseelver, og har laksetrapp ved de 5 nederste kraftverkene i vassdraget. Trappa i Nedre Fiskumfoss er landets lengste, og har også et besøkssenter med akvarium. Laksefiske er en viktig inntektskilde langs vassdraget. Sidevassdragene Bjøra/Søråa og Sanddøla/Luru er også lakseførende. Sanddøla er varig vernet mot utbygging. I de øvre delene av Namsen finnes en unik stasjonær laksestamme, namsblank.

Dalføret langs Namsen preges i nord av slake sider med mye myr og sandavsetninger. Sørover mot Grong smalner dalen av, og elva renner striere. Ved samløpet med Sanddøla i Grong vider dalen seg ut og blir flatere med moer og myrer, samt mye oppdyrket jord på veien mot Namsos gjennom Overhalla. Berggrunnen ligger i en foldesone, og består for det meste av granitt i vest, med glimmerskifer og grønnstein iblandet granitt i øst. I berget finnes til dels store forekomster av kobber, svovelkis og sink.

Namsskogan, Røyrvik og Lierne er høytliggende kommuner med mye skog, myrer og store ferskvann og fjellområder. Store arealer er regulert til nasjonalpark i Lierne og Røyrvik. Skorovas gruber som utvant kobber og sink i Namsskogan var i drift til 1984. Avrenning fra anleggene utgjør en utfordring for vannområdet. I Røyrvik ble det utvunnet malm i Jomaforekomsten fram til 1998, noe som har medført omfattende forurensning av Hudningsvatnet.

Grong preges av stor variasjon i landskap, fra høyfjell i sør og nordøst, til skog og dyrket mark fra Grong og nedstrøms elva vestover. Overhalla, Høylandet og Namsos (delen i Namsen vannområde) preges av marine avsetninger og kuperte åslandskaper. Sideelva Høylandsvassdraget (Bjøra) som møter Namsen i Overhalla renner fra fjellet i Høylandet gjennom flere innsjøer og danner en bred sidedal mot nord. Snåsa grenser ikke direkte til vannstrengen Namsen, men drenerer til denne fra sør. Kommunen er for en stor del høytliggende og har store skogs- og fjellområder som grenser mot Lierne.

Jord- og skogbruk er den dominerende næringsveien i alle kommunene, med unntak av Namsos som har en del industri og servicenæring i tillegg. Noen av Trøndelags mest produktive jordbruksområder ligger langs Namsen. De høyereliggende områdene driver mer husdyrhold. En del trevare- og treforedlingsindustri tilknyttet skogbruket finnes også. Gruvedrift foregår for øyeblikket ikke, men det er nylig funnet store forekomster av kobber og sink, samt en del gull og sølv innenfor vannområdet.

Det finnes mange tettsteder i vannområdet, men det preges også av en betydelig spredt bosetning og hytter. Namsos og Grong har mer enn 1000 innbyggere.

Publisert: 06. september 2017 Sist oppdatert: 06. september 2017