gå til hovedinnhold
Vis meny
Skjul meny

Plastforurensning langs Orkla

Plast er et nåværende problem, og vil øke i omfang om vi ikke rydder opp og gjenvinner. Derfor oppfordrer Vannområde Orkla til opprydding av plastavfall langs Orkla!

Plast blir aldri brutt helt ned. All plast som til nå er produsert, finnes fortsatt i verden. Det blir bare delt opp til mikropartikler som er mindre enn 5 millimeter. Vi har produsert plast i mer enn 50 år, og for hvert år blir det nå produsert 300 millioner tonn plast som aldri vil forsvinne. I Norge produserer vi rundt 8000 tonn mikroplast hvert år, det er nok til å fylle Bergen sentrum til knehøyde med bitte små plastpartikler.

Av alt marint avfall utgjør mikroplast i dag rundt 75 %  av alt marint søppel, men dette vil øke med tiden. Av all denne mikroplasten kommer nesten halvparten fra slitasje på bildekk. Den nest største kilden er maling og vedlikehold av skip og båter. Kosmetikk- og hudpleiebransjen er også en stor kilde til plastforurensning. Små plastbiter brukes for å få en slipeeffekt i tannkrem eller i kremer man skrubber huden med. Dette er vår mulighet som forbrukere til enkelt å velge bort forurensende produkter.

Størrelsen på hver mikroplastpartikkel er så liten at den kan bli tatt opp av filterorganismer i havet som alger og blåskjell. Slike organismer blir igjen spist av andre større dyr, som igjen selv blir spist. Slik bioakumulerer mikroplast oppover i næringskjeden. Dette fører også til en biomagnifisering, hvor konsentrasjonen av forurensningen øker med hvert ledd oppover i næringskjeden. På toppen av denne næringskjeden står vi mennesker. Vi blir til slutt utsatt for virkningene av vår egen plastforurensningen.

Store plastbiter har direkte negative mekaniske effekter som at dyr setter seg fast i f.eks. poser, eller at de spiser plastbiter. Dette blir ikke brutt ned i magen, men hoper seg opp. Til slutt dør dyret av sult eller ved kvelning. Effektene fra mikroplast forskes fortsatt på. Korttidseffektene kan man se i småskalaforsøk i laboratorier. Der påvises det at mikroplast fører til skade på organismene, bl.a. redusert utvikling i embryo hos fisk. Hvordan er det da på stor skala i naturen og mennesket? Langtidseffektene med eksponering av små konsentrasjoner vet vi dessverre alt for lite om, men om fosterutvikling hos fisk blir påvirket er vi mennesker også utsatt. 

Store plastbiter har direkte negative mekaniske effekter som at dyr setter seg fast i f.eks. poser, eller at de spiser plastbiter. Dette blir ikke brutt ned i magen, men hoper seg opp. Til slutt dør dyret av sult eller ved kvelning. Effektene fra mikroplast forskes fortsatt på. Korttidseffektene kan man se i småskalaforsøk i laboratorier. Der påvises det at mikroplast fører til skade på organismene, bl.a. redusert utvikling i embryo hos fisk. Hvordan er det da på stor skala i naturen og mennesket? Langtidseffektene med eksponering av små konsentrasjoner vet vi dessverre alt for lite om, men om fosterutvikling hos fisk blir påvirket er vi mennesker også utsatt.

Mikroplast har også en adsorpsjonseffekt, dvs. at enda mindre partikler kan feste seg til de allerede små plastpartiklene. Det er ofte miljøgifter og tungmetaller som har denne adsorpsjonsegenskapen. Kvikksølv og PCB finnes i stadig større konsentrasjoner i naturen, og blir effektivt transportert med mikroplast. Opptak av mikroplast med tungmetaller kan derfor over tid gi forgiftningseffekter fra miljøgifter som kvikksølv og kadmium.

Langs Orkla er det hovedsakelig ryddig, men det finnes strekninger som er sterkt forurenset med særlig rundballplast. Dette forurenser ikke bare kulturlandskapet estetisk, men denne plasten vil bli ført nedover med Orkla og ut i havet. Der vil rundballplast bidra til den globale plastforurensingen. Det oppfordres derfor til å rydde bort plastavfallet og gjenvinne plasten. På sikt burde vi gå bort fra petroliumsbasert plast, og heller benytte oss av nedbrytbare plastprodukter fra f.eks. treindustrien.

Publisert: 14. mars 2016 Sist oppdatert: 14. mars 2016