gå til hovedinnhold
Vis meny
Skjul meny

Om Aulivassdraget

Vassdraget og nedbørfeltet ligger sentralt i Vestfold. Innsjøer og tjern ligger i hovedsak perifert i nedbørfeltet, enten i skog høyere enn marin grense eller innenfor jordbrukslandskapet under marin grense.

Elvesystemet har to hovedgrener; Storelva med flere parallelle, langstrakte sideløp og Merkedamselva med noen kortere sideløp.

Berggrunnen i nedbørfeltet er dominert av rombeporfyr, men med betydelige innslag av granitter, kvartsitt m.fl. sentralt i feltet. Kvartærgeologisk preges feltet av marine silt- /leireavsetninger i de store slette-landskapene. Det skandinaviske raet, en stor endemorene, utgjør nedbørfeltets grense mot sydøst. Aulielva har på et stadium i isavsmeltingen brutt seg gjennom raet og drenert sletteområdene og dalene innenfor.

Nedbørfeltets areal utgjør 363 km2. Fordelingen på ulike arealtyper framgår av diagrammet under. Vi ser bl.a. at jordbruksareal utgjør en betydelig del, omkring 34 %.

Den teoretiske årsmiddelvannføring ved Aulielvas utløp i Tønsbergfjorden vil være ca. 7,3 m3 pr. sekund. I tørre perioder vil vannføringen være mindre enn en tiendedel av dette.

Vannkvalitet og biologisk mangfold
Innsjøer, elver og bekker har varierte fiskebestander. Skogspregede innsjøer har bestander av ørret og abbor. Vannkvaliteten er god mht eutrofiering og tarmbakterier. I lavereliggende innsjøer preges fiskebestandene av karpefisk og gjedde. Disse vannene har høye næringssaltnivåer og meget høy biologisk produksjon, kfr. Revovannet, Illestadvannet, Gjennestadvannet m.fl. Sistnevnte er i ferd med å gro igjen med torv og makrovegetasjon.

Store deler av elvenettverket fra sjøen og innover i landet er gyte- og oppvekstområde for anadrome laksefisk, spesielt sjøørret. Især de østre grenene av vassdraget har til sammen mange kilometer med slike elvestrekninger. Aulivassdraget har dermed status som ett av de viktigste sjøørret-vassdragene i Vestfold, kanskje i hele Ytre Oslofjord. Vannkvaliteten er imidlertid preget av høy turbiditet, unntatt enkelte sidebekker med utspring i Raet. Jorderosjon fra de store åkerarealene og erosjon i selve bekkeløpene er kildene til partikkeltransporten. Hvis vi antar at midlere partikkelinnhold ved utløpet i sjøen utgjør 15 mg SS pr liter, vil vassdraget transportere omkring 3 435 tonn jord / 2 300 m3 jord ut i sjøen hvert år. Dette tilsvarer omkring 230 lastebil-lass (u. tilhenger) med jord ut i sjøen.

Menneskelig påvirkning på vassdraget og vannkvaliteten
Som nevnt står jorderosjon fra åkerarealene for betydelig partikkelforurensning. Samtidig bidrar jordbruket med den største andelen av plantenæringsstoffer. Figuren nedenfor viser tilførsler av biotigjengelig fosfor, som gir rask respons i form av algevekst og makrovegetasjon i elver og innsjøer.

Aulivassdraget biotilgjenglig fosfor
Samlede tilførsler er i 2010 beregnet til omkring 10 000 kg (10 tonn) biotilgjengelig fosfor pr. år.

Vassdraget er i noen grad preget av fysiske tiltak i form av demninger. Disse er knyttet til tidligere industrivirksomhet som møller og sagbruk. I dag rommer vassdraget et elvekraftverk i Merkedamselva. Mange av demningene er imidlertid fortsatt inntakte og utgjør vandringshindre for fisk.

Enkelte elvestrekninger mangler flersjiktet kantvegetasjon med trær, busker og urter. Dette reduserer det biologiske mangfoldet og tilbakeholdelsen av næringssalter. På strekninger som har slik kantvegetasjon med trær, er skjøtselen av kantvegetasjonen god i nedre del av vassdraget. Andre steder blir trærne store og gamle og velter til slutt over vassdraget. Dette fører til ytterligere erosjonsskader samt redusert framkommelighet og flomvannkapasitet. I løpet av forrige århundre ble store jordbrukssletter og skogsmyrer drenert. Tettsteder, boligfelter, tun, plasser og veier utgjør i dag omkring 7 % av nedbørfeltet. Samlet har denne utviklingen ført til at flomintensiteten i vassdraget har økt betydelig, og dermed elveløpserosjonen. Sommervannføringen kan imidlertid være svært lav, spesielt i Storelvas øvre deler. Dette har dels sammenheng med kultiveringen historisk og dermed redusert ”svamp”- effekt, men også med uttak av vann til jordvanning.

Publisert: 24. november 2014 Sist oppdatert: 05. april 2016