gå til hovedinnhold
Vis meny
Skjul meny

Vannområde Hallingdal

Vannområde Hallingdal har opprinnelse i fjellområdene nordvest i Buskerud, og delvis inn i nabofylkene Hordaland og Sogn og Fjordane. I Buskerud omfatter vannområdet i hovedsak kommunene Hol, Ål, Hemsedal, Gol, Nes, Flå og Krødsherad. Nedbørfeltet har et areal på 5100 km2.

Hallingdalselva-Lioodden Fotograf: Jon Andreas Ask

Nedbørsfeltet

I nedslagsfeltet er det en rekke større og mindre vatn. I øvre deler er det også flere større vannkraftmagasin. Hovedvassdraget er Hallingdalselva. Elva har opprinnelse i Usteåne som kommer fra Ustevatnet, og fra Holsåne som kommer fra Strandavatnet. Fra Strandefjorden i Ål renner Hallingdalselva gjennom hoveddalføret ned til Krøderen, en strekning på ca 8,7 mil. Krøderen er den største innsjøen i området med et areal på 42,88 km2. Til Hallingdalselva er det flere sideelver som Votna, Flya, Hemsil, Riddøla, Rukkedøla og Skardselva.

 

 

Overvåking

Hallingdalsovervåkinga har pågått siden slutten av nittitallet. Vannkvaliteten er stort sett god i hovedvassdragene, med få unntak på elvestrekningene i tilknytning til renseanleggene. I Krøderen er vannkvaliteten god til meget god. Selv om det er et viss innslag av bakterier i vannet som kommer inn, virker fjorden på grunn av stort vannvolum som et renseanlegg. Ut av Krøderen er vannkvaliteten god til meget god med hensyn til næringssalter, mens gjedde har kommet inn som fremmed art. 

 

Vannkraft

 

Store deler av Hallingdalsvassdraget er regulert til kraftproduksjon. Dette medfører at vannføringen varierer gjennom året mange steder i Hallingdal.

Det er ikke elvekraftverk i hovedelva. Men vi har store kraftmagasiner og flere kraftverkstuneller,  f.eks: Uste-Nes, Stolsvatn-Holsfjorden og Eikredammen-Gol.

I øvre deler det flere store reguleringsmagasin med varierende reguleringsgrenser. Dette gjelder bl.a. Ørteren, Ustevatnet, Strandavatnet, Stolsmagasinet, Rødungen N, Gyrinosvatnet og Vavatnet. Reguleringene påvirker vannmiljøet gjennom varierende vannstand med regelmessig tørrlegging av strandsonene med redusert næringsdyrproduksjon. Også rekruttering av ørret er påvirket på grunn av ødelagte gytearealer. I magasinene er de negative effektene på fisk, ofte kompensert med utsettingspålegg av ørret i regi av regulantene.

Overføring av vann fører også til elver med sterkt redusert vannføring. Dette virker negativ på rekruttering og oppvekst av ørret, noe som fører til reduserte bestander. Som eksempel kan nevnes Usteåne, Votna, Hemsil nedstrøms Eikredammen og Rukkedøla. I enkelte elvestrekninger er det pålagt minstevannføring, samt at det er bygd terskler for å gi stabile vannspeil. I regulerte elver kan også varierende isforhold på grunn av endret vannregime, gi negativ effekt for ørret som følge av isskuring og sarrdannelse.

I tillegg er det de siste årene kommet flere småkraftverk i flere av de mindre sideelvene. Det gjelder både på Haugastøl (Hol), Riddalen (Ål), Sevreelva (Nes) og Skardselva (Flå). Småkraftverkene påvirker vannmiljøet ved redusert vannføring over en viss strekning av elva. Dette er negativt både på vannmiljøet i elva og på fossesprøytorganismer i juvpartier. Regulantene er pålagt påslipp av minstevannføring som må være høgere enn alminnelig lavvannføring.

Fisk og annet dyreliv


I Krøderen er det 6 fiskearter (ørret, røye, sik, abbor, gjedde og ørekyt) i tillegg til kreps. I de øvre delene av vannområdet er ørret eneste fiskeart med til dels gode bestander. I de store høgfjellsmagasinene i Hol, Ål og Hemsedal, f.eks Ørteren, Strandavatnet, Stolsvatnet, Gyrinosvatnet og Vavatnet, forekommer også bare ørret, men som regel sammen med ørekyt. Abbor er vanlig fiskeart i mange av skogsvatna i Ål, Gol, Nes, Flå og Krødsherad. Sik, røye og ørekyt forekommer sammen med ørret i hovedvassdraget opp til Hovsfjorden og Ustevatnet. Gjedde har etter hvert vandret opp i Hallingdalselva fra Krøderen helt opp mot Gol. Det er ikke påvist elvemusling i Hallingdalselva.

Jordbruk


Avrenning fra jordbruk kan virke negativt på vannkvaliteten ved tilførsel av næringssalter til vassdraget. I vannområdet Hallingdal er det en del jordbruk i hoveddalføret, samt i Hemsedal. Kommunene med mest jordbruksareal er Ål, Hemsedal og Gol (ca 20 000- 30 000 da) deretter følger Hol og Nes (ca 15 000 da). I Flå og Krødsherad er andelen av jordbruksareal minst (7 000-9 000 da). Årlig overvåking av vannkvaliteten i regi av kommunene viser imidlertid lite påvirkning fra landbruk i hovedvassdraget. Det kan imidlertid være lokal påvirkning av næringssalter i sideelver og bekker.

Avløp


Det er flere kommunale renseanlegg med utslipp til hovedvassdraget. Disse renseanleggene påvirker vannkvaliteten i Hallingdalselva i tilknytning til utslippsområdene. Imidlertid er vannkvaliteten med hensyn på næringssalter (N, P) generelt bra. Forekomsten av bakterier (TKB) som i hovedsak kan knyttes opp mot renseanleggene, tilsier påvirkning av kloakk med tilsvarende mindre god vannkvalitet på flere stasjoner både i sideelvene og i Hallingdalselva (eks. innløp Strandefjorden, Kvinna, Lya, Torpo, Trillhus og Eiklid). Men også i for bakterier er det enkelte stasjoner som periodevis har god vannkvalitet (eks utløp av Strandefjorden, Melen i Nes og strekninger i Flå). I tillegg kan det forekomme problemer i forhold spredte avløp i enkelte sidevassdrag. De senere år har økt utbygging av hytter i fjell og skogområdene, medført nye utfordringer i forhold til gode renseløsninger for å redusere negativ effekt i lokale vassdrag.

 

Forsuring

Vannkvaliteten i hovedvassdraget er meget god med hensyn på forsuring. Målinger viser at pH i hovedsak ligger over 6.5. Enkelte fjell- og skogsområder i nedre deler av vannområdet har vært og er påvirket av forsuring. Dette skyldes en kombinasjon av sure bergarter med lav bufferevne (granitt) og tilført sur nedbør. Sure vann påvirker fisken negativt ved at rekrutteringen faller bort, samt at surt vann gir vanskelig leveforhold for fisken. Sure områder forekommer i hovedsak øst for Nes og Flå mot Vassfaret, samt i deler av Norefjell. Tiltak mot forsuring er kalking. Slike kalkingsprosjekt med statlige midler er i gang i Nes, Flå og Krødsherad i regi av fiskelag og foreninger. Når det gjelder forsuring er det imidlertid en tendens til reduksjon i sur nedbør. Kalkbehovet forventes derfor gravis å bli mindre. Imidlertid vil det ta tid før vatna gjenvinner akseptabel vannkvalitet med styrket bufferevne selv om tilførsel av sur nedbør avtar.

Publisert: 27. februar 2017 Sist oppdatert: 06. mars 2017