gå til hovedinnhold
Vis meny
Skjul meny

Fremmede arter

Fremmede arter er blant de største truslene mot naturmangfoldet både i Norge og globalt.

I Vestfold fylke har vi fokus på Stillehavsøsters (Crassostrea gigas) og lakseparasitten Gyrodactylus salaris.

Stillehavsøsters Fotograf: Torjan Bodvin

Stillehavsøsters (Crassostrea gigas).

Stillehavsøsters (Crassostrea gigas) er vurdert som en høyrisikoart i Norge og ansett for å være en trussel mot stedegne arter. Det nasjonale programmet for kartlegging av marine naturtyper har funnet flere større bestander av stillehavsøsters fra Østfold til Hordaland. Stadig varmere kystvann gjør at den potensielt kan spres helt til Lofoten.

Fylkesutvalget i Vestfold vedtok i september i fjor at Vestfold skulle inngå et samarbeid med Havforskningsinstituttet om å være pilotfylke for kunnskapsbygging og forvaltning av stillehavsøsters i Norge.

Som et resultat av dette ble Vestfold fylkeskommune, Fylkesmannen i Vestfold og Havforskningsinstituttet enige om å gjennomføre en detaljert kartlegging av stillehavsøster i kommunene Larvik, Sandefjord, Stokke, Tønsberg, Nøtterøy og Tjøme kommune, slik at en hadde et oppdatert grunnlag å arbeide videre med.

Sluttrapporten fra dette arbeidet legges fram på konferansen om østers. En av konklusjonene i denne er at stillehavsøstersen formerer seg raskt og om noen år kan det være 300 millioner østers i Vestfold

Lenke til rapporten (PDF) 

Råd fra staten

Miljødirektoratet jobber med å utarbeide en handlingsplan mot stillehavsøsters i samarbeid med Fiskeridirektoratet.

Et omforent forvaltningsråd fra staten vil gi viktige føringer, innspill og finansiering videre til dette pilotsamarbeidet i Vestfold.

Les mer: https://www.vfk.no/Tema-og-tjenester/Naringsutvikling/NYHETSBREV/Nyhetsbrev-oktober-2015/Stillehavsosters---fra-problem-til-naringsmulighet/

 Lakseparasitten Gyrodactylus salaris

 

Foto: Tora Bardal, NTNU.

Lakseparasitten Gyrodactylus salaris er ved siden av rømt oppdrettslaks den største trusselen mot villaksen. I infiserte vassdrag utryddes laksen i løpet av få år (4-6 år) dersom nødvendige mottiltak ikke blir iverksatt. Infiserte områder representerer dessuten en betydelig fare for spredning til andre vassdrag. Miljøvernmyndighetenes mål er derfor å utrydde parasitten fra infiserte vassdrag. DN har utarbeidet en ny, langsiktig handlingsplan for bekjempelse av G. salaris.

Miljødirektoratet har under arbeidet med vannforskriften (EUs vanndirektiv), påpekt at forvaltningen bør ha økt fokus på klimautfordringer knyttet til fremmede arter og økosystem. G. salaris er en uønsket introdusert art som er på svartelista og som fører store negativ påvirkning på økosystemet i mange norske lakseelver.

Vestfold fylkeskommune har tatt initiativ til: Prosjekt Gyrofri for å forske på risiko for spredning av lakseparasitten Gyrodactylus salaris i Oslofjorden

Prosjekt Gyrofri (www.gyrofri.no) er en konkret oppfølging av et emnepunkt under vesentlige spørsmål i regional plan for vannforvaltning (2015 – 2021) i vannregion Vest-Viken. Prosjekt Gyrofri setter fokus på om forvaltningen i tilstrekkelig grad har tatt hensyn til klimaendringer ved vurdering av risiko for spredning av G. salaris fra smitteregion Drammensvassdraget til Oslofjorden og til det nasjonale laksevassdraget Numedalslågen

Publisert: 17. mars 2016 Sist oppdatert: 17. mars 2016