gå til hovedinnhold
Vis meny
Skjul meny

Vannområde Kragerøvassdraget

Kragerøvassdraget består hovedsaklig av innsjøen Toke med sine tilløpselver, og elvestrekningen med sine innsjøer, som mynder ut i Kilsfjorden. Nedslagsfeltet omfatter 1150 km2 med 108 registrerte vannforekomster. Høyeste punkt er 910 m over havet.

Vassdraget grenser i vest til Nisser/Arendalsvassdraget (Nidelva vannområde) og i øst mot Skienvassdraget og Grenlandsfjordene. I hovedsak inngår 3 kommuner i vannområdet Kragerøvassdraget: Kragerø, Drangedal og Bamble. I tillegg berører nedbørsfeltet deler av kommunene Nome i nord-øst og Nissedal i vest. Kysten utenfor Vest Bamble og Kragerø inngår i vannområdet.

 

Kragerø vassdraget dekker et vidt spekter av landskap; fra høyfjellsområder, store skogsområder, spredte jordbruksområder og tettsteder. Oppstrøms Toke er vannområdet i det vesentlige uregulert med unntak av et mindre felt i vest på Gautefallheia og nordover. Her ligger det 2 kraftverk. Toke er sterkt regulert og danner magasin for kraftproduksjon i 5 elvekraftverk på elvestrekningen Toke – Kilsfjorden. De syv vannkraftverk har en midlere årsproduksjon på ca. 123 GWh.

 

Med bakgrunn i de store skogsområdene ble naturlig nok vassdraget godt utbygget rundt år 1900 med fløtningsmuligheter. Vassdraget nedstrøms Toke ble tidlig industrialisert ved at Vafos Bruk ble etablert i 1889 for foredling av tømmer og likedan Kammerfoss Bruk til samme formål. Før denne industrisatsingen, helt fra 1600-tallet hadde forskjellige fall blitt benyttet til drift av sagbruk. Utnyttelsen av vannfallene til sagbruk medførte at det kom stengsler (dammer) i vannveien og oppgang av laks tok slutt. I dag samarbeider grunneiere om et lakseprosjekt, og fiskemuligheter vil være en vesentlig del av næringsutviklingen langs vassdraget.   


Kystområdets bosetting var i tidligere tider blanding av kystgårder og fiskerboliger. I nyere tid er store deler av kysten utnyttet til fritidsformål, service og båthavner. Det allmenne friluftsliv er styrket i enkelte områder der en har regulert for dette, samtidig som andre områder er sterkt nedbygd. Det har medført at indre kyst er under sterkt arealpress. Båthavner og eldre utslipp kan ha bidratt til et uheldig marint miljø.

Kysten i dag må karakteriseres til å inneha intensiv og konkurrerende bruk. Det tenkes her på nyttetrafikk, yrkesfiskerier, generell båttrafikk, hyttebebyggelse og rekreasjonsbruk. Kystdistriktet har forøvrig den største konsentrasjon av yrkesfiskere mellom Østland og Sørland.

Publisert: 15. mars 2016 Sist oppdatert: 15. mars 2016