gå til hovedinnhold
Vis meny
Skjul meny

Om Lierelva

Nedbørfeltet ligger i hovedsak i Lier kommune og berører i tillegg Drammen, Nedre Eiker, Øvre Eiker, Modum, Asker og Røyken kommuner i øvre deler av vassdraget. Nesten hele nedbørfeltet ligger i Buskerud fylke og en liten del i Akershus (Asker kommune). Arealet er på 310 km2 og av det er ca. 35 km2 jordbruksareal. Det bor ca. 22 000 personer i nedbørfeltet, alle i Lier kommune. I kommunene Lier, Modum, Øvre Eiker, Nedre Eiker og Drammen er det noe hyttebebyggelse i nedbørfeltet.

Nedbørfeltet til Lierelva vannområde strekker seg fra vannskillet mot Tyrifjorden på moreneryggen sør for Sylling tettsted, og dekker store områder i Finnemarka, Vestmarka og vestre del av Kjekstadmarka. Den største sjøen i vassdraget er Glitre som ligger midt i Finnemarka og i tillegg er det flere småvann og sjøer i skogsområdene i de øverste delene av tilløpselvene.

Under marin grense i Lierdalføret er det mektige løsmasseavsetninger. I disse områdene er det et stort og intensivt drevet jordbruk med produksjon av grønnsaker, korn og frukt og bær. I tillegg er det en omfattende forproduksjon og stort husdyrbruk. De fleste av nedbørfeltets innbyggere bor også her. Elvevannet er preget av det, og i tillegg er elva sterkt masseførende, hovedsakelig på grunn av erosjon i elvekantene og sidebekkene.

Lierelva er et lavlandsvassdrag med alle de karakteristika det innebærer. Leirdekningsgraden er ca. 16 %, når nedbørfeltet ses under ett, mens den for områdene under marin grense ligger på ca. 40 %. Vassdragets lavereliggende deler har stor massetransport som følge av erosjon i elvekantene og sidebekkene. Massetransporten øker veldig i regnvær og øker med økende nedbør eller snøsmelting. Når elva stiger i flom øker erosjonen i elvekantene og når den synker igjen utløses små ras i elvekantene. Den samme sammenhengen mellom nedbør og belastning ser vi også for tarmbakterier og fosfor. Det kan ha sammenheng med at avløpsnettet blir overbelastet og går i overløp, og at det kan skje en form for utspyling av bakterier og fosfor fra små bekkeløp rett nedenfor utløp fra slamavskillere. Ved sterk nedbør øker også overflateavrenningen fra jordbruksarealene og fra ravineskog som ofte er så tett at den har lite eller ingen bunnvegetasjon.

Publisert: 20. mai 2019 Sist oppdatert: 20. mai 2019